julie

Snälla

2011-04-28T15:39:00.001-07:00

Jag kan inte prata med dig när du tittar bort
snälla ge mig två sekunder innan du ger upp
kan vi inte vara nära bara en minut
är det nu, nu som det tar slut
Fast du inte lyssnar vet jag att du hör ändå
jag vill hinna säga allting innan jag ska gå
älskling, vänta får jag bara sitta bredvid dig
önskar att du ville kyssa mig

Snälla bli min igen
nej, låt det va som i en film
snälla bli min igen
låt mig va kvar
ja, låt det va

Du tar bort min hand ifrån din arm
och flyttar bort
ingenting jag säger spelar längre någon roll
ställer mig i hallen tills jag fattar vad som hänt
får jag ens ha kvar dig som min vän
knyter mina skor och går tillbaka in igen
sitter här på sängen tills du be mig att gå hem
letar efter nått att säga som kan ändra allt
nått mer än det är redan sagt

Snälla bli min igen
nej, låt det va som i en film
snälla bli min igen
låt mig va kvar
ja, låt det va

Don't you even try and explain

2011-01-30T10:51:00.000-08:00

Tell me not to get upset, second-guessing everything you've said and done

And now when I get upset tell me how you never meant to hurt no one

You just tell me that the only way my heart will mend is when I learn to love again

And it won't make sense right now but you're still my friend

And then you let me down easy

But you let go

2010-12-25T16:05:00.000-08:00

It's a shame you don't know what you're running from
Would your bones have to break and your lights turn off
Would it take the end of time to hear you heart's false start?

You know this is your biggest mistake
What a waste, what a waste, what a waste
And of all the things you never explained
You know this is your biggest mistake

Thanks For Asking

2010-12-05T09:22:00.000-08:00

Since you've been gone, my life has moved along quite nicely, actually.

What a fool am I

2010-11-24T15:14:00.000-08:00

I get along without you very well, of course I do

Except when soft rains fall, and drip from leaves then I recall

The thrill of being sheltered in your arms, of course I do

But I get along without you very well

I've forgotten you just like I should, of course I have

Except to hear your name, or someones laugh that is the same

But I've forgotten you just like I should

It's a cruel thing you'll never know all the ways I tried

2010-06-24T15:58:00.000-07:00

And now you're gone there's like an echo in my head

and I remember every word you said

I saw you at the station

you had your arm around what's-her-name

she had on that scarf I gave you

and you got down to tie your laces

You looked happy - and that's great

I just miss you

That's all

Still My Body Aches

2010-05-31T16:39:00.001-07:00

Dreams these days consists mostly of you and me
We run from place to place and seemlessly we end up
where we started that night
when just a quick glance from across the room
was enough to send me to the moon

Woah dream big

2010-05-10T06:46:00.000-07:00

You're so nice and you're so smart

You're such a good friend I have to break your heart

I'll tell you that I love you then I'll tear your world apart -

Just pretend I didn't tear your world apart

Kiss me

2010-05-05T17:27:00.000-07:00

Det er noe med det å lære noe av hverandre. Det å ha evnen til å vise hverandre noe man ikke ellers ville sett, hørt, smakt, følt eller opplevd hadde det ikke vært for akkurat den andre.

Det er så viktig, om det så er noe vondt så er det i hvertfall noe. Det vondeste er å finne seg seg sittende i et forhold, situasjon eller relasjon der man ikke føler at man får påfyll. Det å kjenne på at man vokser på, av og for hverandre. En liten porsjon drama gjør seg faktisk av og til, ofte til det bedre. Mange vil på bakgrunn av den oppfatningen kalle meg en adrenalinjunkie – slem om du vil. Men jeg vil ha input, noe å tygge på, jeg vil være med noen som får meg et hakk nærmere stjernene.

Show me the world, give me the stars, feed me the words and I'll stay.

Hold me close, keep me safe, kiss me – and i'm yours forever.

..Inntil videre hvertfall

something about a place

2010-05-04T09:01:00.001-07:00

It must have been love, but it's over now

It was all that I wanted, but I lost it somehow

It must have been love

2010-05-02T15:50:00.000-07:00

Og hvis det ikke var det lurer jeg på hvorfor det aldri ser ut til å gå over.

Dear

2010-04-16T15:49:00.001-07:00

We were never meant to be lovers

We're just fellow late bloomers, who blossomed apart

Du är som jag, när du dansar

2010-03-27T18:56:00.001-07:00

Endelig fikk jeg sett dem, ham, det, it: KENT

Etter å ha betalt 146 kr for et eggeglass hvitvin og en øl i enkroninger tok jeg og Sofie plass foran ved scenen i Oslo Spektrum. Vi fant oss etter hvert i at vårt lite strategiste valg av ståsted innebar å stå rett bak to og en halv meter høye Kenneth og intimt nært et touchy-feely middelaldrende par, og så var det bare å vente. Etter et melankolsk oppvarmingsnummer av en svensk dame ble lyset borte, og så sto de der: Jokke, Markus, Martin og Sami. Kent.

De åpnet med ukjente toner fra det noe skuffende nye albumet, og videre fylte de på med enda flere fra "Röd" i raskt tempo, som for å bli ferdige og la de ferske liksomfansene få viljen sin. Og så kom det:

Musiken var non stop, vi dro til Hägnasta Hill, vi vågde vära rädde, mens du, jag och döden sto der og var nästan som du, när vi dansat. Etter å ha opplevd den siste låten akkompagnert av fyrverkeri som regnet i tette strømmer ned foran scenen var lyset borte. Vi ville ha mer, og etter mye svorsk masing kom de på igjen og spilte opp til - nok en sang fra den nye plata. SKUFF

men så. lyset ble slått av og folk begynte å gå ut i mørket. og det er da vi hører det: de umiskjennelige gitartonene som er starten på den største av de alle: kärleken väntar. I lykkerus løper alle tilbake til scenen og får oppleve Joakim Berg på sitt aller beste, der han sårt drar seg rundt på scenen i det skiftende røde og blå lyset, og alle kjenner seg pluselig forelsket i verden, i alt det vakre som finnes, ja selv i Høye-Kenneth og det intime paret. Kjærligheten har aldri vært så intenst til stedet, og da de til slutt spilte opp til Mannen I Den Vita Hatten var det fullkomment. Det siste vi fikk oppleve var at tusenvis av små røde silkepapirfugler ble skutt ut i luften og regnet tett i tett over publikum, med kent-tekster trykket på. Jeg så meg selv ovenfra, der jeg sto med armene utstrakt og prøvde å fange flest mulig av de flyktige små skapningene. Det henger nå 16 av dem på rad og rekke over sengen min, og de skal være med meg uansett hvor jeg drar i verden.

Og jeg vil dra til fremtiden og høre mer. Jeg vil dra til fortiden og høre alt

Jeg snakker om å være 17 år i Sverige i 1996, da Stockholm lå badet i grønne lys fra gatelykter og biler som ga gjenskinn i den regnvåte bakken, den kvelden i 1996 da det hadde regnet men alle var ute likevel selvom gatene var tomme og alt var mørkt men spennende, og i ørene dundret den såre stemmen til Joakim Berg som henger all sin vekt på mikrofonen der oppe på scenen i regnet denne kvelden, 1996.
Og alle vet vi at kärleken väntar, at etter ingenting kommer ingenting, at vi snart har blivit som dom andra, at allt ville varit bättre om du var här, om jag var där, og alle vet vi at vi alle skal dø i en flyulykke om 7,47 minutter men at du, du är värd att dö för

KENT:THE HJÄRTA AND SMÄRTA

It's okay by me, it was a long time ago

2010-03-17T14:02:00.000-07:00

Here's the day you hoped would never come,

don't feed me violence just run with me

through rows of speeding cars

The papercuts, the cheating lovers,

the coffee's never strong enough,

I know you think it's more than just bad luck

You've watched me slowly winding down for years

– you can't keep on like this

Now's as bad a time as any

There there baby, it's just textbook stuff,

it's in the ABC of growing up

There there darling, oh don't kill yourself,

cause none of us were angels

and you know I love you

LYLAS

There's a heaven and there's a star for you

2010-02-27T05:44:00.000-08:00

Rasløsheten kan til tider være altoppslukende. Det å ville noe, eller dra et sted, men ikke hvite hva du vil eller hvor du vil dra gjør at innsiden spinner konstant rundt omkring, uten mål eller mening. Ofte støter du også på spørsmålet om hvem du vil noe med, eller hvem det er du vil ha med deg til stedet du drar, eller eventuelt bare hvem det er du vil dra til. For du vil ikke være alene, vil du det? Ikke for alt i verden.

Hvorfor føler man seg så alene sammen, men samtidig så kvalt alene? Av og til sitter jeg og leker med tanken på å bare sette meg på toget og dra til et sted helt ytterst i verden, ytterst på en pir eller øverst på et fjell. Men skal jeg dra dit alene?

Jeg tror jeg må dra dit alene. Men jeg vil veldig gjerne møte noen når jeg kommer dit. Som om jeg ikke har noen grunn til å dra dit med mindre det er for noen andre.

Kanskje jeg ikke møter noen
Men kanskje jeg møter meg selv

FRICK

2010-01-24T15:09:00.000-08:00

Watch my back so I make sure, you're right behind me as before, yesterday, the night before, tomorrow

Dry my eyes so you won't know, dry my eyes so I don't show

I hope you're right behind me

And don't you let me go let me go tonight

Oh I'm Scared Of The Middle Place, Between Life And Nowhere

2010-01-14T16:14:00.000-08:00

Av og til skjer ting så alt for fort, alt det riktige skjer på engang og resulterer i at alt det som egentlig er riktig ender opp med å bli helt feil, nettopp fordi det skjer så fort og så intenst at man ikke rekker å stoppe opp og få med seg alt sammen.

Det å dermed føle at man hele tiden har gått glipp av noe blir til en stor usikkerhet som setter seg midt inni deg et sted, og gjør seg umulig å forklare til noen andre enn kanskje deg selv. Til og med det å forklare det til seg selv kan være vanskelig nok til tider, og når man ikke engang forstår seg selv, da forstår man ikke mye, enda så mye man vil.

Jeg vil forstå, jeg vil snakke mitt eget språk, men alt jeg sier blir fremmed for meg selv og andre og frustrasjonen tar overhånd idet jeg ikke når ut til en levende sjel, ikke engang meg selv

Det å aldri klare å sitte og ta inn alt det fine du er så heldig å få oppleve, men å heller overtenke det hele og snu det til noe vanskelig og negativt virker så absurd, men er likevel så alt for vanlig og lett. Jeg tror det kan beskrives godt med uttrykket «for godt til å være sant»

For jeg sliter med å tro at det er sant, i en lang tid nå har tidligere hendelser gjort at det som fra noen annens synsvinkel er fint, blir fra min synsvinkel umulig å tro på.

Akkurat som de store akademikerne overanalyserer hvert ord Ibsen noen gang har skrevet, overanalyserer jeg livet mitt, plukker hvert et øyeblikk og hver en kommentar fra hverandre til det ugjenkjennelige, og fratar det dermed skjønnheten sin, og jeg etterlater meg selv sittende med deler av noe som en gang var fint som jeg ikke lenger vet hvordan hører sammen, og som dermed ikke er fint lenger. Drastisk, så vel som primitivt beskrevet så ødelegger jeg stort sett alt som er fint

Hvorfor kan ikke det som er bra få lov til å bare være bra, i de øyeblikkene det er bra? Hvorfor skal man ikke kunne leve på de øyeblikkene lenge nok til å få oppleve det neste uten at det mellom blir så jævlig? Som Anthony sier er jeg redd for «the middle place», der jeg ikke har håndfast bevis på at det fine fremdeles er fint og ekte, der jeg ikke har en fersk bekreftelse på at alt er sant og at alt er som jeg blir fortalt. Hvorfor glemmer jeg så fort? Hvorfor har ikke følelsene sin egen hukommelse? Hvorfor har jeg mistet all tro og tillit til at ting er bra nok, at folk snakker sant, og ikke minst til at jeg selv er bra nok?

Det er trist å føle at 18 år på jorden er nok til å miste troen på menneskeheten. Det ser ut til at mine gjenværende år her blir svært lange, om de alle skal komme og gå på denne måten

«Men jag har börjat fundera: det här känns nästan alldeles för bra.

Det kommer aldrig fungera - det är så det brukar va»

Selvinnsikt er dessverre ikke noe man kan gi bort til andre

2009-11-29T15:09:00.000-08:00

Jeg har kommet til å tenke på en ting, nok en ting oss mennesker imellom, og det er hvordan det ser ut til at vi alltid må overbevise personen det gjelder om at oppfatningen vi har gjort oss om den personen faktisk stemmer. Personen selv må ikke nødvendigvis være enig i at han/hun er hva enn vedkommende er, men det er hvertfall veldig viktig for oss at personen vet at VI føler det sånn.

Og det er her man bør spørre seg: er det ikke nok at man vet det selv? Burde ikke det holde? Hvorfor skal man bruke krefter på å få noen til å forstå og si seg enig i sine egne negative kvaliteter, når man vet det så godt selv? Trass i nødvendigheten er selvinnsikt dessverre ikke noe man kan gi bort til andre, selv ikke de som trenger det sårt. Men likevel er det som om det ikke er sant før vedkommende selv vet det.

Som om det ikke stemmer, selv fra gang til gang med smertefulle påminnelser, før personen selv gir uttrykk for å forstå hva du føler rundt akkurat ham. Det blir som om hver gang er første gang.

Man kan godt kalle det selektivt hukommelsestap hos triste hjerter - men jeg vet mange som skulle fått selvinnsikt av meg til jul.

Superficial

2009-10-22T06:47:00.000-07:00

Det er rart hvordan listen min over forventede unnagjorte gjøremål ser slik ut:

* Rydde rommet for å finne kilden til den merkelige lukten, og for å gjøre det levelig der
* Gjøre franskleksen mamma ga meg
* Sette på poteter
* Varme fårikål
* Skrive jobbsøknad

Og at min nåværende status, som forøvrig har sett rimelig lik ut hele dagen ser slik ut:

* Julie i dyne på sofaen.

Jeg gjør liksom ingenting av det jeg skal jeg. Ever. Med mindre det er noe jeg vil gjøre da, da blir det annerledes. Olav sa til meg en gang at hvis jeg klarte å mønstre like mye arbeid og innsatsvilje til ting jeg ikke ville gjøre, som til ting jeg ville gjøre så ville livet mitt gått på skinner. Men jeg mener. Hvordan skal man klare å mobilisere innsatsvilje og ikke minst positivitet til noe man IKKE vil gjøre? Det er et av livets mange spørsmål (et av de mer retoriske i mitt tilfelle, men likevel). Men et liv på skinner hadde ikke vært dumt det heller..

Jeg tror jeg skal skrive litt om forventninger idag. Og holde meg unna svensk. Fordi jeg har funnet ut at forventninger ofte er nøkkelen til hvorfor ting går galt. Oss mennesker imellom hvertfall. For å bruke et eksempel, altså meg: når jeg ikke forventer så mye går tiden forbi uten videre ettertanke på den det gjelder, når jeg med andre ord gir greit faen fordi det foreløpig ikke har skjedd noe som ville bygget opp en foventning om noe som helst, fra hverken min eller din side.

Men så skjer det jo som oftest noe som gjør at den første stenen av forventninger blir lagt. For det er alltid noe etterpå. Bør være hvertfall. Og etterpådelen av sånne forventningsbyggende hendelser som oppstår på telefonen, i et brev, en dag i byen eller en natt i en seng, den etterpåtiden utspiller seg av og til (egentlig kanskje alt for ofte) på en helt annen måte enn man helst skulle ønske. Og nettopp her ser man det jo: man forventet noe som ikke skjedde. Og man ble skuffet og lei.

Jeg mener altså ikke det at man alltid skal forvente det negative, slik at du aldri ville blitt skuffet, og alltid blitt positivt overrasket når du fant deg selv motbevist av noe positivt, da ville jo livet vært trist mye av tiden. Men til tider hadde det ikke vært dumt, som i dette litt overfladiske eksempelet med en viss overføringsverdi til noe mer meningsfylt:

Tenk deg at du skal inn og sjekke mailen din, og i stedet for å grue deg til junkmailen så tenker du mens du logger inn "Å gud som jeg håper at jeg har mailboksen FULL av dritt idag, mailer fra diverse ting jeg ikke kan huske å ha meldt meg inn i og falske pengebrev fra Nigeria! Håper på ingen måte at jeg har noe viktig mail idag i det hele tatt." Når du da ser all junkmailen blir du hverken overrasket eller skuffet, du hadde jo forventet det, og når du da kanskje ser den ene fine mailen du fikk så blir du positivt overrasket for DET hadde du jo ikke forventet.

Så tenk deg et liv uten forventninger til noen ting! Da ville alt i hele verden vært en positiv overraskelse.. Det hadde neimen ikke vært dumt

Julie ut

Jag tänker for mycket på dig

2009-10-15T06:19:00.000-07:00

Saknar dig sen du försvann
Saknar och känner mig halv nu
Saknar dig, saknar vår lek den vi gjorde du vet den
Saknar och höra mitt namn sägas, jag saknar din hand
Saknar din pappas familj, saknar och ligga intill dig

Mycket vatten ska rinna under många broar innan jag glömmer dig

Det bästa vaccinet var du

2009-09-23T06:53:00.000-07:00

EVENTUELT

Den här världen har gjort mig immun
mot så mycket
Men det bästa vaccinet var du

Det är ett under att jag fortfarande kan
Le mitt serafiska leende ibland
Efter allt det du gjort
Det är ett under att jag fortfarande vill,
ge lite mer, ge lite till
Efter allt det du gjort

Mitt hjärta är intakt
Det har jag sett det har jag kännt
Du slog ner mig i skorna
Jag var på botten men har vänt

För det är sant som dom säjer
Om man överlever blir man bara starkare
Av all djävulskap som hänt

Försynen har gjort så att springa det kan du
Men gömma dig kan du inte mer
Din tunga är giftig, ja rent diabolisk,
men se hur serafiskt jag ler
Se hur jag nyss gick förbi
Du vill mig ont men det struntar jag i

Mitt hjärta är intakt
Det har du sett då jag var här
Du slog ner mig till marken
Men jag låg inte kvar där
Det är sant som dom säger,
om man överlever blir man bara starkare
Så det är just det jag är

Den här världen den har gjort mig immun
mot så mycket
Men det bästa vaccinet var du

FU

2009-09-21T14:09:00.000-07:00

Jag föll, men inte fångade du mig
Du vände och gick hemåt till dig
Då jag krossades brutalt, vände du dig inte om
Fast du hade bett mig hoppa, fast du hade viskat: kom
Då jag fallit tror jag inte du såg
Hur förkrossad jag var där jag låg

Jag föll som om jag trodde att jag var
Beskyddad av dig - ja, osårbar
Jag visste inte då att ett ja kan bli ett nej
Men halvvägs i luften såg jag - att du hade ändrat dig
För utan tvekan vände du och gick
Du gick utan att möta min blick

Och jag minns hur jag så ner från en svindlande höjd
Där såg jag dig - leende och nöjd
Jag trodde du kommit hit för att möta mig
Men halvvägs i luften såg jag - att jag misstagit mig
Du var inte där för mig

Help, I'm alive, my heart keeps beating like a hammer

2009-09-16T01:56:00.000-07:00

ABOUT TIME med eine kleine oppdatering på hva som egentlig skjer. Jeg tenkte at siden Tonje (etter mye strev og sikkert et par korrupte og ulovlige tips fra lederne i blogspot) endelig klarte å finne bloggen min så er det på tide at det står noe annet enn svenske sangtekster her. Jeg tenkte jeg kunne starte med å snakke litt om mitt nyeste tillegg til garderoben: glasögon, brillz, brudlumf (copyright: pappa) eller eventuelt bare briller. Jeg ga nemlig opp linser en gang for alle og skaffet meg disse brillene fra cheap monday:

Minuset med det hele er at det dessverre er blitt en trend å gå med briller uten glass, noe som blir ganske greit fordømt blant de fleste.

Nok et minus er at disse taperne er mine fellow-bloggskrivere som jeg prøver å late som jeg ikke ligner på i det hele tatt på noe vis, men som kanskje faktisk kan minne skremmende mye om meg selv. Så ja, jeg får endel kommentarer.

Men you know what? Still deg på et par meters avstand og hold opp et skilt der det står noe fornærmende (eks: BLOGGENERD) og se om jeg blir sint.

Svaret er at nei, det blir jeg ikke, for jeg kommer ikke til å se hva som står der før jeg kommer nærmere og innen da går jeg utifra at du har tatt ned skiltet.

Evt kan jeg bare følge forslaget jeg fikk om å lage meg en t-skjorte der det står JA, det er faktisk styrke i disse brillene. You decide.

Nå tror jeg jeg gir meg for denne gang, da det har seg slik at læreren min Ulf står og ser på hva jeg gjør, ergo ikke det jeg skal gjøre som er å putte en papfigur inn i et landskap.

La meg bare få avslutte med å legge til at jeg etter gårsdagen faktisk er ganske redd for Ulf: han kalte meg for Pia, og da jeg noe lavmælt påpekte at jeg faktisk het Julie sa han: "Du e ho Pia for mæ..."

Ulf er en trønder med bart og dialekt og rullings i brystlommen - you do the math.

Salut!

Vi är inte såna som i slutet får varann

2009-09-10T07:31:00.000-07:00

Dom är uppe på taken alla är högt över staden
Sommaren snurrade fort, när vi bara snöade bort
Och jag vågade aldrig hålla din hand
Vi är inte såna som i slutet får varann

Det var så mörkt
Den kvällen jag gick hem
Jag hade hoppats på något, hoppats på något
Om du vill ha mig nu, kan du få mig så lätt

I was wrong

2009-08-31T07:02:00.000-07:00

Red red wine
Goes to my head
Makes me forget that I still need him so

Red red wine
It's up to you
All I can do I've done
Memories won't go

I can only blame myself, you can only blame me

2009-08-25T01:58:00.000-07:00

Det å våkne opp etter en turbulent natt er alltid forskjellig. Som regel husker du ingenting av hva du drømte, men du har gjerne en rar fornemmelse i magen om at det er noe som har skjedd som du ikke helt hadde kontroll over. Noen ganger utover dagen hender det gjerne at drømmen kommer tilbake i sin helhet, noe som enten kan fremkalle et smil, et grøss eller mindre glade tanker.

Da jeg våknet idag hadde jeg en rar fornemmelse i magen om at det var noe som hadde skjedd som jeg ikke helt hadde hatt kontroll over. Da jeg sto og lagde meg en brødskive og stirret fascinert på Panneluggen, kom du plutselig tilbake, og fremkalte både et smil, et grøss og noen mindre glade tanker. Men jeg husker hvertfall hva jeg drømte, og jeg håper jeg ikke drømmer det flere ganger for jeg vil ikke savne det. Jeg vil ikke savne deg, noe jeg i edru eller våken tilstand er rimelig sikker på at jeg faktisk ikke gjør.

Men om natten faller alle murer og stengsler ned, tankene er på hjemmebane og kan utspille seg fritt til å skremme, behage eller påminne om en tid som ikke lenger er her, og som jeg ikke lenger tør håpe at kommer tilbake, uansett hvor fint det en gang var.

Men älskling, i natt kom du tillbaka, och allting var förlåtat i en selsynt lycklig dröm
Och just i ögonblicket när jag vaknar, ser jag skuggen av hoppet försvinne från mitt rum

16 September, Rockefeller

2009-07-30T13:38:00.000-07:00

Hennes hud minns dina händer
än blossar hennes kind av din kyss
och hennes läppar minns dina läppar
för jag hörde henne tala i sömnen nyss
och hon sa allt det där hon ständigt förnekar
hon talade om dig och om era vackra lekar
hon sa: passion av det slaget är en nåd som drabbar få
det är en nåd att få sån kärlek och ett brott att låta den gå

Hennes hud minns dina händer
ett minne fyllt av välbehag
det har hon sagt mig i sömnen om natten
men hon nekar bestämt nästa dag
hennes nekan är intelligent och verbal
men då hon talar i sömnen är hon långt ifrån sval
hon sa: passion av det slaget är en nåd som drabbar få
det är en nåd att få sån kärlek och ett brott att låta den gå
det är en nåd att få sån kärlek och ett btott att låta den gå

She's a good girl

2009-07-28T10:59:00.000-07:00

And you're a bad boy 'cause you don't even miss me
You're a bad boy for breaking my heart

And you're free, free fallin'
Yeah you're free, free fallin'

I did not know you then, did I

2009-07-27T18:08:00.000-07:00

Så rart å plutselig se ting så klart, som om et beger med bekreftelse sakte fylles opp av små tegn hele tiden for til slutt å fylles opp og føre til at alt som tidligere virket både håpløst, vanskelig og viktig plutselig står så klart som både ubetydelig og enkelt. Som om glansen sakte har blitt vasket vekk fra bildet og etterlater det uten verken noen påvirkning eller hjertebank, bare en unødvendig men lærerik fortid. Bare synd det tok så lang tid for begeret å fylle seg opp. Men når det gjør det føles det jævlig bra! Og nå nærmer det seg sterkt.
Man spør seg ofte hvor mange ganger man må få slengt det i trynet før man skjønner det, og nå tror jeg det begynner å endelig synke inn etter gjentatt slynging. Og skulle jeg trenge mer bekreftelse tror jeg ikke den er vanskelig å oppdrive, for du fremkaller den helt naturlig bare ved å være deg selv, fantastisk nok. Eller så avslører andre deg bare for deg

"Hvorfor lot jeg hele tiden som om jeg likte det livet jeg levde? Jeg fikk jo ikke til noe som var viktig. Jeg drakk for mye, spilte i et dårlig band, klarte ikke å skrive, var selvopptatt og ensom."

Og der var det fullt.

winning a battle, losing the war

2009-07-22T09:48:00.000-07:00

Even though I'll never need him,
even though he's only giving me pain,
I'll be on my knees to feed him,
spend a day to make him smile again
Even though I'll never need him,
even though he's only giving me pain
As the world is soft around him,
leaving me with nothing to disdain.

Even though I'm not his minder,
even though he doesn't want me around,
I am on my feet to find him,
to make sure that he is safe and sound.
Even though I'm not his minder,
even though he doesn't want me around,
I am on my feet to find him,
to make sure that he is safe from harm

Save your sermons for someone thats afraid to love

2009-07-20T10:46:00.000-07:00

Nok en gang har jeg lest gjennom bloggen min og tenkt jøss, dette må være en kjedelig blogg for alle andre enn meg. Så i håp om at noen finner livet mitt mer spennende enn sangtekstene jeg liker, hopper jeg i det og skriver litt om nettopp livet mitt.

To kvelder tilbake hadde jeg en interessant spasertur med Einar. Vi hadde vært hos Ida på kolsås og skulle traske bort til sykehusveien for å besøke Tor-Emil. På veien begynte regnet sakte men sikkert å øke i styrke, sakte nok til å gi oss illusjonen om at det ikke regnet så veldig, der vi gikk skjermet av hetter og caps. Men så åpnet himmelens sluser seg og dusjet oss vel og lenge med regndråper så store som drops, men på dette tidspunkt var vi travelt opptatt med poenget i historien, nemlig: padder. toads. ja riktig! Ca 5 meter ned i veien fra Ida så vi den første og tenkte "det hadde jamen vært gøy å ta den med oss og skremme Tor-Emil med selskap. Det hadde vært gøy ja. Jajamen"
Ti meter lenger ned i veien treffer vi enda en. Denne gangen var det ingen kjære mor, toalettmappen min måtte tømmes og bli residens for en middels stor padde som etter nøye omtanke fikk navnet Jigglypuff.
Og tror du ikke vi på vår ferd klarer å finne ikke bare én - men tre padder til! Jeg nevner i fleng: Den halvdøde og lett funksjonshemmede som fikk navnet Flo Rida, den morbid overvektige som vi døpe Don, og til slutt den bittelille spretne som ironisk nok fikk navnet Persen. Etter et par rømningsforsøk fra utakknemlige padder skjønte vi at tilgang på oksygen var et privilegie som måtte inndras, så det ble ganske varmt og trangt inni toalettmappen, noe som førte til at da jeg noe ufrivillig måtte slippe dem løs på Thomas' kommando var Flo Rida tatt av dage, Persen hadde mistet spretten og Don var faktisk gått ned i vekt.

Disse første ukene av sommerferien har vært fylt med gode venner, fornyede vennskap, nye vennskap, musikk, latter og sang. Solen har uteblitt for det meste, med unntak av noen fantastiske dager i hagen med Bon Iver, Jarle Bernhoft, Kings of Leon og ikke minst Lisa Ekdahl som er min nye semi-lesbiske kjærlighet og nåværende header på bloggen.

Det å komme over noe er en underfundig og langsom prosess. Det er liksom ingenting som er logisk i denne prosessen har jeg funnet ut. Uten å gå noe videre inn på temaet - det å komme over noen handler om å lære av det negative, huske det positive, og fokusere på det fremtidige og forhåpentligvis enda bedre du har i vente

"Jeg har kommet til at kjærlighet er en sykdom, et vanvidd, en epidemi som reduserer sine unge menn og kvinner til idioter" - Virginia Woolf

Ro och Julie

2009-07-15T12:25:00.000-07:00

Åh gud vad han är skön!
jag faller i trans och i djupaste bön
för hans sinne är som solen och hans ögon den djupaste brunn
och hans mun talar så vackert - jag är förförd och forundrad
han gör mig stum

Han kom, han såg, han såg mig, såg inn i min själ
han kom, han såg, han såg vad jag ville och det alltför väl

For hans sinne är som solen och hans ögon den djupaste brönn
och hans munn talar så vackert - jag är förförd och forundrat
han gör mig stum

If you love me, why'd you let me go

2009-06-26T05:22:00.001-07:00

Nå er jeg alene, for første gang på svært lenge. Mamma og Beate har tatt turen over den store blå for å hente minner og sol i San Fransisco mens jeg har tatt turen til det lærerike stedet kalt "alenetid". Jeg har blitt dårlig på det med tiden, det å kunne slappe av med kun meg selv er noe jeg for tiden finner vanskelig, men jeg skjønner samtidig at det er nødvendig for fremtidig ro i sjelen.
Det er jeg forøvrig også ganske dårlig på.

En bekymringsverdig trend i vår verden er at de snille ofte er de som får det vanskeligst, når det gjelder å bli såret av de mindre snille. Jeg anser meg selv som en av de mindre snille, og har dessverre fått nøkkelen til en av de snille. Og hva gjør jeg med den? Jeg bruker den til å åpne opp og bygge opp tillitt innenfor, for så å dessverre rive ned og pælme nøkkelen til helvete. Men jeg har sagt det hele tiden, at det er det vi mindre snille gjør med tillitt og nøkler til hjerter vi ikke fortjener.
Ikke at det forandrer noe, men slik er nå fakta.
Det handler om frykt, vil jeg tørre å påstå. Ikke nødvendigvis feighet, men frykt. Vi vet ikke hvordan vi skal klare å håndtere snill oppmerksomhet, eller kanskje det å ha en såkalt konstant i livet vårt som ikke går noe sted og som ikke i sin villeste fantasi ville funnet på å gjøre oss noe. Og dermed ender vi opp med å gjøre dem noe, og noe så urettferdig som det tror jeg man skal lete lenge etter.

Men la meg bare si på vegne av alle oss mindre snille - vi gjør det ikke med overlegg, det er ikke meningen fra starten av, vi er bare så altfor og smertelig klar over at det dessverre er slik det er. I en lang tid har jeg befunnet meg på den snille siden av et slikt forhold, noe som kanskje burde tilsi at jeg burde klare å ikke ta en helomvending og bli den mindre snille i neste sving. Men sånn er det ikke.

Det eneste positive med det hele er at du får et bredere spekter av forståelse for begge sider, noe som gjør at jeg nå forstår den forrige bedre og hvorfor han gjorde som han gjorde. For nå befinner jeg meg i en situasjon der jeg gjør det samme selv, utrolig nok.

Igår fikk jeg spørsmålet: hva driver du egentlig med Julie?
Og hadde jeg visst det hadde jeg klikket helene sammen i ren lykke mens jeg pønsket ut planer for hvordan jeg kunne rydde opp i bagasjen min. Men sannheten er at jeg ikke har den fjerneste anelse om hva jeg driver med, noe som gjør meg gal og slem og også litt trist til tider, kanskje litt oftere enn bare til tider, men samtidig klokere for hver dag som går mens jeg lærer og lever og putter erfaringer i sekken min og triller videre i livet mitt med stø kurs mot gud-vet-hvor.

So I don't know where I'm going but I wanna talk
And I feel like I'm going where I've been before
I'll tell anyone who'll listen, but I feel ignored
Nothing's really making any sense at all

Let's talk, let's talk

Det tar den tid det tar

2009-06-18T07:30:00.000-07:00

En motorväg skär genom centrum,
över torgen och betongen
i en plötslig hagelstorm
man glömmer att nätterna är korta
och sömnen den bedrar mig,
med min hjärtesorg

älskling i natt kom du tillbaka
och allting var förlåtet
i en återvunnen dröm
och just i ögonblicket när jag vaknar,
hänger skuggan av hoppet kvar på mitt rum

älskling, jag har hittat in från mörkret
det finns hopp om en förändring
men det tar den tid det tar
en nystart, jag tänker nya tankar
men allt det där du föll för,
finns fortfarande kvar
allting har förändrats,
men jag känner likadant

li

2009-06-06T05:51:00.000-07:00

I'm naked
I'm numb
I'm stupid
I'm staying
And if cupid's got a gun, then he's shooting

Lights black
Heads bang
You're my drug
We live it

You're drunk
You need it
Real love
I'll give it

Doors slam
Lights black
You're gone
Come back
Stay gone
Stay clean
I need you to need me

So we're bound to linger on
We drink the fatal drop
Then love until we bleed
Then fall apart in parts

Well she's walking

2009-06-04T16:28:00.000-07:00

Jeg har så lyst til å skrive nå, jeg skulle sånn ønske jeg kunne ytre en mening eller følelse, helst kanskje begge deler, og treffe noen, få utløp, treffe meg selv og kanskje til og med forstå noe
Men jeg klarer ingen av delene, jeg klarer ikke skrive noe som helst og jeg treffer ingen med mine tanker og jeg skjønner minst av alle

Jeg skulle ønske jeg kunne skrive noe som fikk meg til å forstå hvorfor noen ikke klarer å bestemme seg for hva de vil, hvorfor noen skal være født til å gi så mye for å få så lite igjen og hvorfor noen alltid ender opp med å stå alene, selv midt i en flokk med mange mennesker

You've got to find out, for yourself, whether or not you're truly trying

Men det er fremdeles deg

seems like every now and then, a dream comes true

2009-05-10T13:20:00.000-07:00

Hvorledes kan min, hva man kaller for livskvalitet, beholdes høy eller bli høyere?

Og livskvalitet det går overhodet ikke på hva man har, men hvordan man føler man er
og hvorledes det er

Hva er det som gleder oss?

in lalalala love with you

2009-05-07T15:10:00.000-07:00

I would do it
push the button
pull the trigger
climb a mountain
jump off a cliff
cause you know baby I love you love you, a little bit

I would do it
you would say it
you would mean it
i'd let you do it
it was you and I, and I only ha hm

Oh the circle must be broken must be broken

2009-05-05T06:38:00.000-07:00

På tide med en oppdatering om min AWESOME hverdag:

Gårsdagen bød på en ganske ekkel opplevelse. Jeg skulle ta meg et bad i badekaret hos Pappa, which I did og det var digg og alt det. MEN. Da jeg kom ned i stua spurte Bente: "var det deilig å bade? Husket du å skylle vekk tåneglene til Andreas som lå der?"
I barfed in my mouth.

Idag da jeg kom på skolen møtte jeg en litt pjuskete Syver som hadde slått tommelen sin fullstendig blå. Jeg ble med ham på legevakten, og etter utallige timer med litt soving og mye trøsting og blåsing fikk de konstatert at den var brukket. Eller, på fagspråk hadde han en "fractur på ytre falang". Fagspråk er gøy

Jeg er alene hjemme noen dager nå, det er deilig og ikveld blir det grilling med gode venner. Eller, BBQ som det heter på fagspråk

Dette litt tafatte forsøket bekreftet min mistanke om at jeg fremdeles lider av massiv skrivetørke så vi snakkes når det regner!

over the top

2009-05-04T14:42:00.000-07:00

it's you I love it's you I love it's you i'ts you I love it's true I love i'ts true I love it's true it's you I love

if you meet me halfway

2009-05-02T18:29:00.000-07:00

but I can't spell it out for you, no it's never gonna be that simple
no I can't spell it out for you

if you'd just realize what I just realized

love lockdown

2009-04-29T14:18:00.000-07:00

I'm not loving you the way I wanted to
What I had to do - had to run from you
I'm in love with you, but the vibe is wrong
And that haunted me, all the way home

So you know we know, never never know, never know enough, 'til it's over, love
'Til we lose control, system overload, screaming no no no no no

Cause I'm killing them all on my own little mission

2009-04-20T01:10:00.000-07:00

Lily Allen er en kul dame, har jeg funnet ut. Og hun kommer til Øya, og jeg kommer til Øya og alle kommer til Øya og er glade! Jeg gleder meg til sommer.

Nok en gang kan jeg kjenne helgen komme på en mandag, noe jeg fremdeles ser på som en forbløffende men imponerende oppnåelse. Så her sitter jeg på en mandag, mens jeg holder på med prøveeksamen i kunst, og kjenner helgen komme med all sin ro, spenning og rus. Of all sorts.

Ja, prøveeksamen! Oppgaven er "et møte mellom fortid og nåtid", og det jeg har gjort hittil ser du her: Kreativt, eh?

Jeg hadde ikke mer å skrive. Ikke så kreativt. Epic fail, some say. I say fuck you.

I don't know what's right, and what's real anymore
And I don't know how I'm meant to feel anymore
And when do you think it will all become clear?
Cause I'm being taken over by the fear

Wanker

2009-04-18T12:54:00.001-07:00

Wow. Shit. Utrolig! Knuse noe? Ja. Tror det.
And that's what makes my life so fucking fantastic.

Oh wow..

2009-04-15T06:58:00.000-07:00

Besides maybe this time it's different, I mean, I really think you'll like me!

Pupp og meg <3

2009-04-12T09:36:00.000-07:00

Min bestevenn er Sofie, hun er deilig og har store pupper

Ingenting er umulig!

2009-04-12T05:33:00.000-07:00

Da jeg og Mamma kom hjem fra sydenlandet igår kveld skulle jeg av gammel vane gå bort til veggen under speilet og skyve på bryteren så lyset går på. Etter litt for mange sekunder skjønte jeg at jeg sto og strøk på veggen, for var det noen lampe der? Nei, det var det da altså ikke. Pappa har nemlig flyttet inn i den nye leiligheten sin i løpet av ferien, og derfor tatt med seg alt som var hans. Dvs at det mangler endel basiselementer, slik som lamper, TV, bestikk, bilder og hårbørste (ja, Pappa er den eneste som eier hårbørste i familien). Så hvertfall. Changes! Jeg og Mamma har derfor to prosjekter: Vi skal skru fra hverandre min seng og hennes kjempestore dobbelseng, og så skal vi BYTTE! Oh sweet heavens jeg skal få sove i verdens diggeste seng til jeg flytter ut. Prosjekt nr to er å pusse opp badet mitt, det tror jeg kan bli utrolig morsomt. Mamma's nye state of mind tilhører en herlig 16-åring, så jeg tror at badet kan bli seende ut deretter.

Vil du noe går du for det hundre prosent. Og jeg vet hva JEG vil. For første gang på en stund. Og jeg gir ikke opp!

Og stiller du meg krav, så tror jeg nok, til tross for elendige odds -
At jeg satser alt på oss!
For ingenting er umulig, det går alltid et tog, det blir din tur, så stå på, bak skyene er himmelen alltid blå!
Lykken snur seg, den som lever får se, og med en smule flaks kan du bli rik på en, to, tre!

Callie, if you really want me to

2009-04-08T12:37:00.000-07:00

Verden fungerer på de merkeligste måter. Her om dagen skulle jeg ned i resepsjonen i leilighetskomplekset for å spørre om internettpassordet til det lokale nettverket, og så sier resepsjonisten: "you get for free pretty lady, you so cute!" og gir meg en lapp med brukernavn og passord. Og her kommer det morsomme: jeg hadde vært på stranden hele dagen og var derfor lobster i trynet, med hint av solkremrester i skillen, kontaktlinsene mine hadde takket for seg for lenge siden så jeg hadde på briller, håret mitt var en kombinasjon av saltet, fettet og krøllet og dratt bakover i en klump, og på meg hadde jeg tussi T-skjorten med på skriften THINK FRIENDLY. Me so cute? Me pretty lady? Jeg mener. Hallo. Jeg tror han kunne spist søle for å få tips (noe han forøvrig ikke fikk). Ahaha helvete here I come.

Nå lurer dere (du, min enslige leser, Skybert, love you forever) sikkert på hvor jeg ER! Og svaret er Maspalomas, Gran Canaria!
Jeg og mamma er her for å bedrive maxin relaxin og bli brune, to ting som viste seg å være vanskeligere enn først antatt. Når det gjelder brunfargen gikk jeg på samme smell som jeg gjør hvert jävla år, nemlig å guffe på med solfaktor 2 og sololje på dag 1, bli solblind sånn at hver gang jeg ser ned på meg selv tenker jeg: øyh, så brun! for så å komme inn på hotellet og sjekke inn i lobsterklubben pronto. Men nå er rød blitt brun, så alles gut.
Når det gjelder maxin relaxin så har jeg litt å lære, jeg klarer nemlig ikke å slappe av og gjøre ingenting, jeg får helt panikk, noia, onklP! Men virkelig. Jeg planlegger dagen inni hodet mitt gang på gang og prøver å tenke hva jeg skal gjøre, gjør, og har gjort, hva jeg kan gjøre, eller aller helst: kunne gjort. Lille larven aldrimett er meg, jeg tenker alltid at jeg går glipp av noe bedre. Tror det er det som er problemet. Men uanZ, nok om det, her er en morsom historie som blir det siste jeg gidder å skrive her i varmen:

Første natten fikk jeg telefon fra norge kl halv 4, noe jeg øyeblikkelig skjønte at Mamma som sov i sengen ved siden av meg ikke ville like å våkne av, så jeg løp i trusa ut på trappen og smalt igjen døren. Ett millisekund senere sto jeg der med hånden foran puppene, mobilen i hånden og intet nøkkelkort. Etter å ha bannet alt jeg kunne på norsk, engelsk, fransk og arabisk gikk jeg med senket hode og armene i kors bort til nattevakten i resepsjonen og spurte spakt om å få nytt nøkkelkort. Han klistret på sitt største "dette skjer hele tiden"-smil og ordnet saken, mens han strittet konsekvent i taket. Not my finest hour.

Det er rart hvordan man ikke kommer unna, selv ikke når man drar til et annet sted i verden, langt vekk fra der alt sammen er. Det kan være en parfymeprøve i et blad, en T-skjorte på en tilfeldig forbipasserende, eller en sang som blir spilt på cafeen du sitter på. Han er der uansett hvor langt man drar.
Kanskje fordi jeg uansett om jeg drar til verdens ende har ham med meg i hjertet mitt

156

Oily marks appear on walls, where pleasure moments hung before

2009-03-30T09:53:00.000-07:00

Mmm, what you say? That you only meant well? Well, of course you did.
Mmm, what you say? That it's all for the best? Of course it is.
Mmm, what you say? That it's just what we need?

you decided this

What you say? What did you say?

Ransom notes keep falling out your mouth
Speak no feeling, no, I don't believe it

you don't care a bit

Plan for dagen

2009-03-29T02:12:00.000-07:00

Jobbe til 4, så dra hjem og vaske rommet mitt så intenst at gulvet begynner å gnistre mens jeg hører på HØY JÆVLA MUSIKK fordi jeg er ALENE hjemme og ikke BRYR meg og er sint men fri og sterk og faen i helvete. Ja, riktig!

You spin my head right round

2009-03-25T02:37:00.001-07:00

Nå er det lenge siden jeg har skrevet om noe som faktisk skjer, fant ut at det holdt med kryptiske sangtekster for denne gang. Oppdateringene kommer fortløpende:

I helgen var det NM, og våre herlige juniorjenter ga alt de hadde og litt til og fikk sølv, og EM-plassering! Så nå åker det til Göteborg den 2 juli, og jeg lurer på om jeg skal ta turen innom Stockholm når jeg først er der, titte innom Hägnesta Hill og se om jeg kanskje treffer Joachim Berg og resten av KENT som tilfeldigvis har utekonsert den dagen jeg kanskje bestemmer meg for å være i Stockholm.
Jeg har faktisk slått fra meg tanken om Westerdahls i det siste, og begynner å snuse litt rundt på nettet etter skribentstudier i Stockholm. Jeg syns rett og slett at byen er så fantastisk, menneskene, språket, utelivet og stemningen. Og ikke minst musikken, artistene og sangtekstene.
Ingen kan skrive tekster som svenskene, noe jeg støtt og stadig har hyllet gjennom diverse innlegg her. Et eksempel på fantastisk svensk skrivekunst er "Rusningstrafiken" av Lars Winnerbäcks, her, trykk og føl deg uintelligent.

Imorgen natt kommer Matias hjem fra nørdelandet, på fredag er det sleepover hos Thea og på Lørdag er det Barney Rouble på tanken. Jeg trives med å ha planer

En ting jeg har tenkt på i det siste er uttrykket "alt som ikke dreper deg gjør deg sterkere". Jeg har kommet frem til at min versjon av dette utrykket måtte blitt "alt som ikke dreper deg putter du i en sekk som du bærer med deg vidrere", en slags Bag Of Experience, om du vil.
Det var en tidlig vinterkveld for noen uker siden at jeg stoppet opp på hjørnet ved den røde barnehagen i Skogveien og kjente at jeg hadde på meg en sekk, full av kunnskap og erfaringer som jeg kunne trekke ut av sekken når jeg trengte dem. Det jeg sto og tenkte mest på var at jeg merker at den begynner å bli tyngre.

For to år siden var ikke sekken min fylt med så mye, noe som gjorde at når jeg kom nye opplevelser og erfaringer som måtte puttes oppi, var det mye tyngre å bære på for det var så uvant.
Nå for tiden er bagen så full at om noe tilføyes merkes det ikke så godt på vekten. Det er som å stå i en stappfull heis med en perle i hånden, heisen merker ikke perlen for den har så mye vekt fra før, på en måte. (dette må jeg forresten si at det er Sara i barnehagen på Skøyen som fortalte meg, bortsett fra at hun mente at akkurat denne perlen kunne få heisen til å falle ned, for det hadde storebroren hennes sagt)

For to år siden var den kun fylt med overfladiske krangler, dumme jenter, vonde kommentarer og en uklok voksenperson. Så da puberteten kom med vonde følelser, dårlige venninner, farlige gutter og forvirrede tanker ble den så tung så fort, og jeg tror alle jenter er enige i at vi slet endel under vekten av sekken i et par år der, på ungdomsskolen.
Men etterhvert som vi blir eldre fylles sekken gradvis opp med vanskelige valg, lærdom om hvordan å håndere motgang, refleksjoner og mest av alt erfaring. Og sekken føles lettere selvom den reelt sett er tyngre. Vi er blitt sterkere, rett og slett av å bære rundt på denne sekken.

Skulle jeg skrevet en bok for å forklare dette ville jeg gjort det i samme sjanger som Erlend Loe, jeg ville laget en barnebok med illustrasjoner, en barnebok som slett ikke var en barnebok, men som gjorde det alvorlige litt mindre alvorlig, og litt lettere å forstå:

Jeg ser meg selv som en barnetegning, gå borover en vei og møte utfordringer kamuflert som stygge monstre langsmed veien. Jeg treffer Dumme-Voksne-Monsteret, Vond-Kjærlighet-Monsteret, Skuffelsesmonsteret og Usikkerhetsmonsteret, og opp av sekken min trekker jeg mine erfaringer kamuflert som fargerike og avanserte våpen som jeg har samlet på den lange tiden jeg har gått bortover denne veien. Og med disse våpnene står jeg trygt mot alle monstrene, som egentlig er utfordringer, men mine ladede våpen, som egentlig er all min lærdom om hvordan å leve dette vanskelige, men jøye meg så spennende livet.

The Streets

2009-03-23T15:43:00.000-07:00

Dry your eyes, mate
I know it's hard to take, but his mind has been made up
There's plenty more fish in the sea
Dry your eyes, mate
I know you want to make him see how much this pain hurts
But you've got to walk away now, it's over

But the more I pull on his hand and say
The more he pulls away

Det finns hopp om en förändring, med det tar den tid det tar

2009-03-21T16:43:00.000-07:00

Älskling, jag vet att du är vaken
Signalen når din del av världen, men jag får inget svar
I värmen står luften dödligt stilla
Tänk om du kunde se hur processen tappar fart
Älskling i natt kom du tillbaka
Och allting var förlåtet i en återvunnen dröm
Och just i ögonblicket när jag vaknar,
hänger skuggan av hoppet kvar på mitt rum

Älskling, jag har hittat in från mörkret
Det finns hopp om en förändring men det tar den tid det tar
En nystart, jag tänker nya tankar
Men allt det där du föll för, finns fortfarande kvar
Allting har förändrats, men jag känner likadant

I've been deprived, can you believe it

2009-03-17T16:16:00.000-07:00

qqwefkjqwlfjq3ifnh ffqwefhqffiiwfnduivhdmuqwofindqoifuqenct8o7nq348cbP8RYB
N1Ærnc70tnqfhewefhqwefhkqwkfhuihnqfklqjfklejlkejlefjwekfjklefjfkfjwklfjfkjqwklfjqwlfjqøefih nqchuinhgcnmuqecnquigcnruigcniurgycniugnciuehmiegynilunøqot9cubnq84cbnq8tycbn340NZNR4RN7W8nfyzy
qqwefkjqwlfjq3ifnh ffqwefhqffiiwfnduivhdmuqwofindqoifuqenct8o7nq348cbP8RYB
N1Ærnc70tnqfhewefhqwefhkqwkfhuihnqfklqjfklejlkejlefjwekfjklefjfkfjwklfjfkjqwklfjqwlfjqøefih nqchuinhgcnmuqecnquigcnruigcniurgycniugnciuehmiegynilunøqot9cubnq84cbnq8tycbn340NZNR4RN7W8nfyzyqqwefkjqwlfjq3ifnh ffqwefhqffiiwfnduivhdmuqwofindqoifuqenct8o7nq348cbP8RYB
N1Ærnc70tnqfhewefhqwefhkqwkfhuihnqfklqjfklejlkejlefjwekfjklefjfkfjwklfjfkjqwklfjqwlfjqøefih nqchuinhgcnmuqecnquigcnruigcniurgycniugnciuehmiegynilunøqot9cubnq84cbnq8tycbn340NZNR4RN7W8nfyzyqqwefkjqwlfjq3ifnh ffqwefhqffiiwfnduivhdmuqwofindqoifuqenct8o7nq348cbP8RYB
N1Ærnc70tnqfhewefhqwefhkqwkfhuihnqfklqjfklejlkejlefjwekfjklefjfkfjwklfjfkjqwklfjqwlfjqøefih nqchuinhgcnmuqecnquigcnruigcniurgycniugnciuehmiegynilunøqot9cubnq84cbnq8tycbn340NZNR4RN7W8nfyzyqqwefkjqwlfjq3ifnh ffqwefhqffiiwfnduivhdmuqwofindqoifuqenct8o7nq348cbP8RYB
N1Ærnc70tnqfhewefhqwefhkqwkfhuihnqfklqjfklejlkejlefjwekfjklefjfkfjwklfjfkjqwklfjqwlfjqøefih nqchuinhgcnmuqecnquigcnruigcniurgycniugnciuehmiegynilunøqot9cubnq84cbnq8tycbn340NZNR4RN7W8nfyzy

!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

It must have been love

2009-03-16T16:31:00.000-07:00

Det handler om innstilling. Og hvordan du velger å takle ting. Hva slags "briller" du går med har alt å si for hvordan situasjonen utspiller seg for deg. Men jeg er lei av å ha den rette innstillingen, takle ting ved å la meg bankes ned uten å fortrekke en mine, for så å tenke at det gjorde meg sterkere. Og mine briller kan dra til helvete.

It must have been love, but it's over now
It was all that I wanted, but I lost it somehow
It must have been love, but it's over now

From the moment we met, until time had run out

He allegedly fell for me, through an open window

2009-03-13T10:54:00.000-07:00

NÅ er det lenge siden jeg har skrevet nå! Tiden har stått helt stille i det siste, ingenting å melde fra perioden uten skriverier. Eller jo egentlig. Men samtidig ikke

Jeg har store planer for kvelden. Planene er som du ser riktignok ikke satt til live enda, og klokken er halv 10, men jeg har likefullt store planer for kvelden: nå SKAL det jævla rommet ryddes, EN gang for ALLE! ja. Riktig! I went there!

Isted i dusjen sto jeg og tenkte på om det er mest strategisk å begynne med klærne, eller med alt det andre. Klærne og "alt det andre" er nemlig det rommet mitt består av. Vanligvis når jeg skal gi rommet en "shinings", som mamma så utdatert kaller det, pleier jeg bare å re opp sengen, sortere (ikke rydde, men sortere, viktig forskjell) rot på alle overflater og kaste søppel. Da ser det rimelig greit ut, og kan gi en illusjon om at det er ryddig. Men jeg som utførte operasjonen vet jo vemodig at det ikke kommer til å vare, for den slags rydding bygger bare en dårlig demning for rotet, og ikke mange dager senere komme skredet og alt er like rotete igjen.
For ikke å snakke om klærne, som jeg på disse shinigsene bare moser inn i et hjørne.
For det første så råtner de. Noe som igjen fører til at de lukter vondt. Og for det andre så blir de aldri lagt til vask, dvs aldri rene klær, som igjen fører til at jeg til slutt føler at jeg ikke har noen klær, og at jeg faktisk ikke har noe å ha på meg siden alt jeg eier er skittent. Jeg er skitten

Men tilbake til strategien: hvis jeg startet med klærne, og faktisk blir ferdig (noe som ikke har skjedd på snart et år, sokkene som ligger innerst i hjørnet er seriøst blitt til stein og jeg kødder ikke engang), da er jeg innen den tid så sliten at jeg ikke orker å ta resten av rommet. Men hvis jeg tar resten av rommet før klærne, syns jeg det ser så fint ut innen jeg kommer til klærne at jeg ikke ser behovet for å rydde klærne. Akk og ve, livet er hardt.

Jeg har forresten også gått til frisøren, for første gang siden tiende klasse. Det var vel forsåvidt også så godt som første gang jeg i det hele tatt klippet håret siden tiende klasse også. Etter å ha klagd over hvor dårlig jeg tar vare på håret mitt, og ledd litt av min ikke lenger skallede, men nå piggsveisbekledde hårflekk, klippet hun håret mitt i en stygg fasong som jeg hatet det sekundet jeg så meg i speilet. Jeg har hatt en kronisk hestehale siden, og det planlegger jeg å fortsette med.

Men nok klaging. I påskeferien skal jeg og mamma til Gran Canaria! Jeg gleder meg til sol og varme og til å bli brun som en nøtt. Hvertfall som en lys nøtt! Men nå begynner jeg å rydde. Stay tuned for å høre hvordan det gikk.

Nøtt ut!

Bli der

2009-03-09T11:57:00.000-07:00

I understand
your need to switch the roles around
And despise me, for the fact that we didn't last
And I will be your punchingbag - if you'll stay in my past

I understand
to want to have a mature dialogue
is too much to ask
And I will be your one regret - if you'll stay in my past

I understand
that we can never speak again
And your resentment towards me will last
And I will let you forget me - if you'll stay in my past

Of men and mice - og det å være revysjef

2009-03-07T08:56:00.000-08:00

Do it now, you know who you are
You feel it in your heart, and you're burning with ambition
But first: wait, you won't get it on a plate
You're gonna have to work for it harder and harder

Patience now, frustration's in in the air
And people who don't care - well it's gonna get you down
And you'll fall, yes you will hit a wall
But get back on your feet and you'll be stronger, and smarter

Now I know
Now I've been there before
Knocking on the doors with rejection, rejection

But you'll see
Cause if it's ment to be: nothing can compare to deserving your dream

Thomas Dybdahl

2009-02-19T02:10:00.001-08:00

Honey I told you -
These things never last
And one of these days now, you'll start dreaming of the past

But doesn't it feel good to know that you`ve been loved
And doesn't it make you laugh when you think of
Sunday mornings that never ended and hangovers that never mended

A love story at it's peak

Vem vet

2009-02-12T23:54:00.000-08:00

Nå sitter jeg i sengen min og venter på at Bestefar skal komme å hente meg så vi kan kjøre til Grini og hente revygenserne!
Bestefar fikk fornyet lappen med et nødskrik, sensoren må ha oversett de små detaljene, som at han helt har sluttet å bruke speilene, tar absolutt ingen hensyn til forkjørsrett, og at han kjører som en villmann gjennom de minste veiene i Bærum. Men bortsett fra det går det glatt...
Jeg vil ikke dø!

Idag er det pallebæring med revyen, jeg tror alle er gira på det selvom pallene ligger ræva plassert etter at vi overtok dem fra Valler. Det ser faktisk ut som noen har pælmet dem ned fra himmelen så de landet i verdens styggeste haug rett foran døren. Ikke noe super stacker her nei! Så vi må gjøre mye grovarbeid idag, men det har ingen vondt av. Og etterpå blir det øl og sang så de fleste burde overleve!

Jeg er småbekymret for helsen min for tiden, selvom det er hundre prosent selvpåskyldt hvis jeg nå blir slått ut av influensa. Igjen.
Jeg blir nemlig like sjokkert hver dag jeg går ut og oppdager at converse ikke er vintersko. Og jeg lover deg at når jeg drar om en time så har jeg glemt det igjen. Note to self:

JULIE, CONVERSE ER IKKE VINTERSKO!

I tillegg blir det ikke fantastisk mye soving om dagen, og intensivuken øker nok ikke akkurat nattetimene. Men det gjør ikke noe! Jeg gleder meg masse likevel og kan godt legge meg for døden 4 mars når alt er over. Da slipper jeg å takle underskuddet også så dette er faktisk en veldig fin plan.

Pinlig nok så sitter jeg og hører på "genie in a bottle" på repeat, jeg er hekta etter at den kom på shuffle. Jeg har en snikende mistanke om at jeg egentlig burde levd på 90-tallet. Score!

Jaja, da setter jeg meg ned og ser på the magic wonders of AB MAGIC, tv-shop er det eneste på TV akkurat nå. Avslutter med litt Lisa Ekdahl

Du är en saga för god för att vara sann
Och det är en saga i sig att vi funnit varann
Vi kunde lika gärna aldrig någonsin mötts
Eller var vårt möta redan bestämd långt innan vi fötts?

Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu, vi vet inget idag

It's only love

2009-02-12T04:11:00.000-08:00

Kirken består av et alter øverst i midten, og benkerader nedover på høyre og venstre side. I en begravelse sitter gjester litt spredt bakover i radene på vilkårlige sider, øvrige familie sitter på første rad på høyre side og nærmeste familie sitter på første rad på venstre side.

Da Bjørn ble begravet satt jeg litt spredt bakover i radene på en vilkårlig side, som en venn, og så på nærmeste familie som satt på venstre side. Hver gang en av dem så bort på oss sendte vi dem et medfølende blikk. Etterhvert så vi bare vekk når dette skjedde.

Da grandtanten min ble begravet satt jeg på høyre side, sammen med den øvrige familie, og så på nærmeste familie som satt på venstre side. Hver gang en av dem så bort på oss sendte vi dem et medfølende blikk. Etterhvert så vi bare vekk når dette skjedde.

Igår, da min Bestemor ble begravet var det jeg som var nærmeste familie, jeg satt på venstre side på første rad og fikk medfølende blikk fra øvrige familie på høyre side, første benkerad, og venner som satt spredt bakover på vilkårlige sider. Etterhvert så de bare vekk når dette skjedde.

Nå var det jeg og mine nærmeste som var nærmeste familie, som om vi var blitt oppgradert langsomt fra gang til gang. Nå var det vår tur til å sitte der på venstre side, hjertesiden, som nærmeste familie, på første benkerad.

Jeg håper det er lenge til jeg må sitte der igjen

Men det var en nydelig dag igår, onsdag 11 Februar, dagen da Bestemor ble begravet. Solen skinte og det var blå skyfri himmel og snøen glitret så fint, som om all eksos og gjørme var blitt hvisket vekk av ett nytt lag med snø som var kommet kun for henne.
Som om hele denne dagen var viet til henne, som for at vi som gikk på rad og rekke etter kisten hennes ned til graven skulle få gå i sol hele veien.
Det var som om alt været, rett og slett hele verden sa takk og hadet til min Bestemor som levde 85 år hos oss.
Det skulle bare mangle

Jeg kommer alltid til å tro på kjærligheten. Uansett hva som skjer så kommer jeg til å tro på kjærligheten, det vet jeg.
Mamma og Pappa er skilt. Mamma og stefaren min er skilt. Jeg har med andre ord to par skilte foreldre, eller fire foresatte som alle kunne vært her som bevis på at kjærlighet ikke varer.

Men noe jeg også har, er et par besteforeldre som døde med 15 års mellomrom, men som fra og med igår hviler ved siden av hverandre i samme grav, på grunn av kjærlighet alene

Selv ikke døden kan drepe kjærligheten

- kjærligheten vinner alltid!

Oh and then the fear hits me

2009-02-09T05:44:00.000-08:00

Fransk er død. Seriøst. Eller, egentlig ikke, for jeg vil gjerne kunne snakke fransk! Men jeg hater fransktimer. Hver onsdag fra halv tre til fire sitter jeg og hører på musikk og ser ut av vinduet mens jeg hører ord jeg ikke forstår komme ut av munnen på en mann jeg ikke liker, og hver gang han går forbi bak pcen min trykker jeg sløvt på "franske gramatikk"-mappen sånn at det skal se ut som at jeg gjør noe. I'm fooling no one.

Dette blir en kort uke, på mange måter. Selvom den som alle andre uker består av 7 dager så blir den kort fordi imorgen er det middtime, altså masse fri, onsdag er det begravelsen til Bestemor så da skal jeg ikke på skolen, torsdag begynner jeg kvart på ett og fredag er jo fredag. Jeg ser på meg selv som en veldig optimistisk person som kan føle helgen komme klokken 3 på en mandag.

Siden vi hadde trafikkurs forrige uke fikk vi avspasere til halv ti idag morges. Halv ti våkner jeg plutselig, ser på klokken at den er 09:32 og sier HELVETE! FAEN!
Også dro jeg på skolen.

Skoledagene er egentlig så utrolig meningsløse, jeg vil egentlig ikke tenke på det for jeg tror jeg ville blitt skremt, rent intellektuelt, men virkelig. Ta idag da for eksempel:
Jeg kommer på skolen halv 12, har fri til kvart på ett, sitter i kantinen og ser på High School Musical i gymmen fordi jeg er syk, og nå sitter jeg her og ser ut av vinduet og drømmer om sommer og en seilbåt og deg.
Jeg lærer _ingenting_ på skolen. Seriøst. Det siste jeg lærte var huskeregelen for hvor x'ene og y'ene skal plasseres på grafen, nemlig at Y går mot sky. May-Britt er så sykt gay på sånne regler og matte generelt, hun lager ark med matteoppgaver der overskriften er "småknask". Jeg mener? Hallo.

Jeje, nå begynner jeg vel egentlig å bli tom for ting å skrive. Er forresten så koselig med kommentarer for tiden! Keep em coming så blir Julie glad.

Frik ut :)

2009-02-08T09:12:00.000-08:00

this time, all I want is you

Citizen Cope

2009-02-07T04:37:00.000-08:00

Jeg husker da jeg var liten og var hos Bestemor pleide vi å se på den norske såpeserien som het "De syv søstre". Noen som husker den? Ihvertfall, der var det en av rollene som var en dame ved navn Billeba (hello FREAK/mean parents), og jeg trodde alltid hun het dilemma. Poenget er at jeg veldig lenge lurte på hva dilemma betydde, og hvordan jeg lærte meg det vet jeg sannelig ikke, det er akkurat som at du ikke husker at noen sa til deg hvordan unnfangelsen av et barn foregår, du bare vet det. Uansett.

Et dilemma kan være at ting som er sunt skjelden er godt, mens det som er godt som regel ikke er sunt. Og du burde spise det vonde sunne, selvom du ikke vil, og du burde ikke spise det gode usunne, selvom du vil. Hva har vi her? Dilemma, Billeba. Poteito potato.

Men hvorfor er det også da sånn at det som er nytt, spennende og faktisk veldig fint ikke er lov? Kanskje det er nettopp derfor det er så spennende.. Ond sirkel? Dilemma? Jeg vet ikke.
Jeg vet bare at narvesen kan ta seg en bolle, for: "har du lyst har du lov" stemmer ikke i praksis, men "har du lyst så gjør du det selvom det ikke er lov" stemmer dessverre så alt for bra

I keep thinking in a moment that time will take them away
But these feelings won't go away

Bestemor

2009-02-05T13:05:00.000-08:00

There's no earthly way of knowing what was in your heart
- when it stopped going

Gunhild Marie Vøllestad, min beste bestemor

10:05:1921 - 05:02:2009

Tran til folket

2009-02-04T14:07:00.000-08:00

Er dobbelinnlegg lov? Hva syns dere? Jeg mener da altså å blogge to innlegg på samme dag. Jeg tror jeg syns det er litt urutt. Men jeg syns i tillegg at jeg har en god unnskyldning, da jeg faktisk har sovet siden klokken fem og våknet klokken ni og trodde det var torsdag. Også såklart at jeg har INFLUENSA hvis det var noen som hadde gått glipp av det.

Nå har jeg fortært et grønt eple, som mitt første måltid på snart to døgn. Jeg må innrømme at jeg føler meg ganske uthult! Drikker cola zero også så dette tar av.

Ja.. hva mer kan jeg skrive nå da? Jeg fikk endelig svar fra Rimi på Valler om at jada, de trengte hjelp. Det var deeegg å slappe dem i trynet og si grattis med at det tok fire måneder og åtte søknader før dere svarte meg, men i mellomtiden har jeg fått verdens chilleste jobb på Bryn Gartneri så sayonara assfaces!
.. Jeg sa det kanskje ikke akkurat sånn. Og jobben på Bryn gartneri er forresten ikke verdens chilleste jobb, føl smerten over helgens oppgave:

Jeg kommer på jobb, og Erling sier kjekt: "Julie, det er noen blomster som må flyttes fra det lille til det store drivhuset, det kan du gjøre idag!"
Jeg tenkte at det var jo en chill oppgave, da kunne jeg høre på iPoden mens jeg flyttet dem, og til og med ta så mange pauser jeg ville siden jeg kom til å gå forbi pauserommet på veien mellom de to drivhusene. Men da jeg kom opp i det store drivhuset så jeg at det ikke var snakk om noen få planter som hendig kunne flyttes i løpet av ti minutter, det var snakk om åtte hundre ildtopper som skulle flyttes manuelt i en håndholdt isoporkasse som tok ti av gangen. Jeg tror jeg begynte å grine.

Avslutter med en oppfordring til alle mine 2 lesere av denne bloggen:
TA TRAN!
Coming from me, så er dette en syk statement. For jeg HATER tran. For real, jeg hater det, er det en ting jeg pleide å ville velge som min verste tenkelige død ville det være å drukne i tran, eller generelt bare drikke det. Men nå skjønner jeg viktigheten! TA TRAN!
Regelen er at i alle måneder med R i skal man ta tran, my mommy told me so:

septembeR, oktobeR, novembeR, desembeR, januaR, febRuaR, maRs, apRil!

Follow?

Jejejejej nå gir jeg meg. Pis

Lights will guide you home

2009-02-04T04:30:00.001-08:00

JEG HAR INFLUENSA OG DET ER KJEMPESYND PÅ MEG

Ja, da var det sagt. Herregud så synd det er på meg, her jeg ligger med førti i feber og kaldsvetter og hakker tenner mens jeg ser på reprise på reprise av Days of Our Lives. Livet mitt suger, det er utrolig synd på meg!!!!

That being said, på torsdag er første ordentlige gjennomkjøring med revyen, jeg gleder meg! Neste helg starter intensivuken, og for å sitere en vis person: "da blir det bare god stemning hele tia!"

Henrik Holst har lenge klaget over at hans plass i denne bloggen er heller fraværende. Så Henrik, nå står det om deg. Henrik Holst

I natt drømte jeg mye absurd kom jeg på nå, check it OUT:
Det startet med at jeg var på skolen og hadde på meg Sofie sine klær, og så kom noen bort til meg og spurte om jeg hadde husket bikini siden vi skulle på svømming idag. Jeg hadde jo selvfølgelig glemt det, så jeg måtte ringe Pappa og spørre om han kunne hente meg så vi kunne hente badetøy. Da han kom på skolen hadde han også på seg Sofie sine klær, det var litt av et syn. Så satt jeg plutselig i bestefar sin mercedes, og jeg forsto fort at det var jeg som måtte rygge den hele veien hjem. Da jeg hadde rygget fram til en høyblokk gikk jeg opp på toppen av den og lyste masse folk i ansiktet med mobilen min. Det hele endte med at jeg drepte meg selv ved å hoppe ned fra høyblokken. Heavy

Dagen idag har bestått av å ligge helt stille i påvente av at de smertestillende tablettene skulle fungere. Nå fungerer de, så nå har jeg laget en spilleliste på iPoden som heter "chillout på pallene"! Det skjer :)

Merkelig nok er det ikke så mange som er pålogget msn midt på dagen, så min klaging har for det meste gått utover Trym og Didrik. Bare vent til alle logger på ikveld, da skal det klages, åjada!

NÅ skriver jeg bare for å skrive, håper ikke en talentspeider fra Westerdals velger å lese bloggen min akkurat idag, for nå kunne jeg ikke brydd meg mindre om kvaliteten på det jeg skriver. Er litt deilig av og til, å bare skrive uten å tenke på at det skal være så jävla bra, eller å tenke over hvem som skal lese det og dermed sensurere seg selv.

Jeg er i tillegg ganske høy på smertestillende, noe som er en morsom opplevelse her jeg sitter og fnizer for meg selv. Jess, da var det tomt for meningsløst babbel, I'll be BACKah. Fred

Smile and let her go

2009-02-02T09:59:00.000-08:00

Tenkte jeg skulle blogge en blogg (heter det å blogge en blogg?) om hva jeg faktisk driver med, om noe som skjer i livet mitt, og ikke bare en sangtekst som ser sykt kul ut som blogginnlegg når jeg har på den aktuelle sangen samtidig, men som bare ser lame og litt emo ut ellers. Anywho

På fredag hadde Nikoline bursdag, disneytema, jeg og Magnus var Sjasmin og Aladdin! Ansiktet til Magnus bleknet litt da han så at han muligens kan ha dratt kostymet sitt hakket lenger enn det jeg gjorde.. Haha. Men jeg kom fram til at etter åtte pølser, ti øl og seksten muffins ville ikke magetopp lenger vært fullt så vellykket. Men Magnus, du var veldig fin! Fin aladdin:)

Lørdag var jeg og Karen på frat house gathering hos Helle, der kveldens høydepunkt var da Persen tryna og helte hele ølen sin i sitt eget ansikt og fang, noe som resulterte i at han ikke bare hold på å bli blind, men også så ut som han hadde tisset på seg. FUN!

Så dro vi til Ole og var der stort sett hele natten, med musikk, gode venner og øl:)

Sjefen min utrykte litt misnøye søndag ettermiddag, da det hadde seg slik at jeg kom halvveis beruset på jobb lørdag morgen etter nikoline sin bursdag og svært beruset på jobb søndag morgen etter å ha vært hos ole hele natten for så å ta første buss til til Bryn. Etter å ha slått inn en bukett tulipaner til den nette sum av 25.000 kr ble jeg diskret plassert på lageret der jeg sovnet oppå en spreder.

Hvis jeg kommer på noe jeg vil blogge om når jeg ikke har tilgang på PC så pleier jeg å skrive temaet som melding og lagre det i utboksen på mobilen. Lenge har det ligget en melding der det sto: "Smile alene"

Jeg har vært veldig nysgjerrig på hva jeg selv mente med det, spesielt siden det hørtes El Grande Emo ut, men idag kom jeg på det!

Tanken var at du er ikke skikkelig lykkelig før du kan sitte helt for deg selv og smile uten å ha noen å smile til, bare deg selv og smilet.

Idag satt jeg på bussen på vei hjem fra revyen, med skjerf, votter og Sunday headsettet, og så ut av vinduet på alle lyktene og menneskene og meg selv i speilbildet som satt helt for meg selv og smilte,

smilte til verden og til livet

2009-01-27T14:34:00.000-08:00

Talk to me just tell it like it is
Just two afraid souls, going at each other, at each other
We're at the crossroad going separate ways, time to say it as it is
And if we bump into each other one day we'll be better then
Maybe we can start all over again

I tried and then some more
Instead of dragging the both of us down
We divide in separate ways
It's never easy this way,
it's never easy this way

The Cure

2009-01-25T09:56:00.001-08:00

Show me show me show me how you do that trick,
the one that makes me scream! she said
The one that makes me laugh, she said, and threw her arms around my neck
Show me how you do it, and I promise you, I promise that
I'll run away with you
I'll run away with you

Why are you so far away? she said
Why won't you ever know that I'm in love with you
That I'm in love with you

love don't bother me

2009-01-23T13:39:00.000-08:00

you hold me like I would run away

baby

Nå skal jeg sove snart, ifølge klokken hvertfall, hodet mitt har sine innvendinger men de forsones nok til slutt, som alltid

Imorgen er det jobb, 7 timer med tulipaner og cellofan og vondt i ryggen etter to timer og hundre tulipaner

love don't bother me

føler meg ikke super her jeg ligger
virkelig

keep your love locked down
I keep your love locked down

you lose

dette innlegget må slettes i lys av forhåpentlig gjenvunnet fornuft i løpet av morgendagen

Hemul

2009-01-20T14:44:00.000-08:00

"Eldre mennesker er ofte så fine. De slapper av på en god måte. Jeg kunne se at de hadde bygd sitt. De kan ta det med ro nå. Ta seg en fest med god samvittighet. De har bygd sine hus. Delt brød og surrogatkaffe med hverandre. Plukket sin andel med blåbær og multer. Løftet i flokk."
- Erlend Loe

På en «lykkeskala» fra 1 til 10, der 1 er dyp depresjon og 10 er ultimat lykke, oppnår nordmenn en lykkescore på 7,4. Tallet er funnet ved at et representativt utvalg nordmenn er spurt hvor tilfredse de er med livet sitt. Dernest er det gjort en stor, vitenskapelig sammenligning av lykketilstanden i mer enn 90 nasjoner.

Da jeg skrev stil om Bestemor på skolen, navnga jeg stilen: "Glemsk gammel lykke". Og med gammel lykke mener jeg ikke at lykken er utgått eller foreldet, jeg mener rett og slett bare lykke blandt de eldre.
Jeg er nemlig i den tro at den største forandringen fra gammel lykke til ung lykke er nettopp det at vi ikke lenger klarer å være fornøyde alene med det å oppnå noe, med å fullende et prosjekt - prosjektet skal helst aldri ta slutt.
Det er som når vi er små og bygger legotårn - når vi er ferdige river vi det ned igjen, for da er det jo ikke noe morsomt lenger. Det var veien dit som var poenget, prosessen, veien til legotårnets fullkommenhet. Uten et prosjekt føler vi nordmenn oss hjelpeløse, tafatte og maktesløse, og tanken på å rett og slett lene oss godt tilbake og fornøyd beskue det ferdige legotårnet er ikke tilstedeværende: Rastløsheten og kravmentaliteten undergraver rett og slett tilfredsheten.

Nordmenn kan på flere vis sammenlignes med Hemulen i Mummidalen:

Hemulen samlet på blomster. Til slutt hadde han alle blomstene som vokser i Mummidalen. Da ble han fryktelig deprimert:
– Nå er jeg ikke samler lenger, bare eier, sukket Hemulen. Og begynte å samle på steiner i stedet.

Very Strange

2009-01-17T14:45:00.000-08:00

Noen dager skjer alle de usannsynlige tingene på en gang, og det ble denne dagen.
Jeg klarer å føkke opp ikke bare ett, men TO kassa-apparater andre dag i ny jobb, jeg drar på Stonegard-konsert, og legger meg 23:45 på en lørdag.

Nå sitter jeg bare og venter på at Brad Pitt skal falle gråtende inn døren mens han hikster frem at han ikke kan leve uten meg

Ja visst gör det ont

2009-01-16T06:54:00.000-08:00

Velger idag å publisere et dikt av den svenske lyrikeren og forfatteren Karin Boye.
Diktet fikk jeg på en lapp av Mamma, en dag det var ekstra vanskelig å være et tre som ikke helt får til å springe ut og blomstre

Lappen lå på sengen min, med påskriften:

"Til en 17-åring, fra en annen
- en gang..."

Mamma

*

Ja visst gör det ont när knoppar brister
Värfor skulle annars våren tveka?
Varfor skulle all vår heta längtan bindas, i det frusna vinterbleka?
Höljet var ju kroppen hela vintern
Vad är det for nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister:
Ont för det som växer - och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller
Skälvande av ängslan tungt de hänger
Klamrar sig vid kvisten, sväller, glider - tyngden drar dom neråt, hur de klänger
Svårt att vara oviss, rädd och delad
Svårt att känna djupet dra och kalla
Ändå sitta kvar och bara darra
Svårt att villa stanna - och villa falla

Då, när det är värst och det inget hjälper
Brister som i jubel trädets knoppar!
Då, när ingen rädsla längre håller, faller i ett glitter kvistens droppar
Glömmer att de skrämdes av det nya
Glömmer at de ängslades för färden
Känner ett sekund sin största trygghet -vilar i den tillitt
Som skapar världen

Never gonna give you up!

2009-01-09T17:01:00.001-08:00

Idag har vært en perfekt dag! På absolutt alle måter, den kunne ikke blitt bedre! Startet dagen med en morgen med god tid og god frokost, noe som er avgjørende for utfallet av resten av min dag. Fremme på skolen hadde vi historie&filosofi i første time, det jeg fikk kjempebra tilbakemeldinger og gode utsikter når det gjelder standpunkt!

I kunsttimen fikk vi i oppgave å sette sammen vår egen oppgave utifra læreplanmålene, og jeg valgte meg frem til en oppgave jeg tror kan bli fantastisk kul, den skal jeg skrive om litt senere, nå har jeg så mye annet jeg må skrive!

Klokken 12 hadde jeg, Jonas og Sunniva møte med ledelsen angående revyen, og vi fikk gjennomslag for å få sove i gymsalen likevel, trass i Ulf's mange protester og motforestillinger. I tillegg gikk skolen med på å betale paller for oss, så der sparte vi 20.000. Herlig!

Etter å ha skrevet ferdig og fått godkjent min plan for arbeidet, fikk jeg dra hjem tre timer tidligere enn vanlig, og da jeg kom hjem tok det ikke mange minuttene før telefonen kom fra Bryn Gartneri om at jeg hadde fått jobb! Så i morgen skal jeg på opplæring, jeg GLEDER meg til å sitte på bussen og smile til livet, med Rick Astley's "Never gonna give you up" på iPoden.

En pessimist ville nok i min situasjon tenke at alt dette er for godt til å være sant, og at nedturen venter rundt neste hjørne, og at revyen slett ikke løser seg for meg, men kjære Karma, har du ikke skjønt det enda?

De som har forstått, skjønner at vi aldri gir opp, at vi kjemper til vi dør, går ned med flagget til topps!
Vi skal kjempe som før, til basunene gjaller! Ingenting er forbi før den siste mann faller!
Forstått? Skjønner du, vi gir aldri opp! Vi skal kjempe til vi dør, gå ned med flagget til topps, til vi blør, helt til døden oss kaller -
ingenting er over før den siste mann faller!

EVIG DIN - ROSENVILDEREVYEN 2009!

Elefanter

2009-01-08T14:11:00.000-08:00

EN TO TRE JULIES LIV:

Jeg ga opp å lese Bly, nå er det så lenge siden jeg har plukket den opp at den har blitt støvete og sannsynligvis ikke ville åpnet seg i ren utakknemlighet, signert Lars S. Christensen. Noe som igjen betyr at jeg har falt såpass ut av handlingen, noe som tilsier at jeg hadde måttet begynne på nytt, noe som igjen tilsier psykisk selvmord. Så Bly er no-go, med andre ord!

Ellers må jeg bare skrive en liten notis om min nye kjærlighet: min lille runde klokkeradio! For de av dere som har fulgt med på tidligere innlegg (nyttårsforsett var å være positiv, derav den optimistiske hendvendelsen til mine innbilte lesere), dere vet at jeg finner det en smule problematisk å lystre vekkerklokken om morgenen, mye grunnet min andre personlighet: Julie the Saboteur, som bare MÅ slå av klokken, uten å vekke Julie.
Men hvertfall, denne nye lille runde dingsen min begynner å spille Nrk P3 halv 6 hver morgen, og lar meg våkne til musikk og koselige morgenstemmer, noe som gjør at jeg er ute av sengen klokken seks, glad og fornøyd! Dette er en sjeldenhet som omtrent aldri har forekommet før, og det er ikke rent sjelden Mamma sniker seg ned trappen med kameraet i hånden og vantroen i øynene over sin glade morgenjente.

Revyen putrer og går, og til nå vil jeg si at vi endelig er i rute i forhold til ting som må gjøres, ordnes og fikses. Logoen er endelig ferdig, revygensere er til salgs og premieredatoen er satt:

KOM OG SE PÅ ROSENVILDEREVYEN 2009 -EVIG DIN! PREMIERE 25 FEBRUAR!

Jeg bestilte en bikini fra Victorias Secret før jul, og nå har den endelig kommet! Men en ting var litt annerledes enn hva jeg hadde trodd utifra bildet: På bildet på nettsiden ser det ut som underdelen bindes sammen av helt vanlige gullgreier, men da jeg fikk den viste det seg at dette faktisk var to panterhoder med grønne smaragdøyne, to på hver side av underdelen. Det var et litt harry sjokk, men det ser ikke så verst ut faktisk. Evt kan jeg bare kjøpe en vanlig svart underdel, for toppen er veldig fin!

Jeg har fortsatt ikke fått meg noen jobb, eneste halvveis positive tilbakemeldingen jeg har fått var fra Rimi på gjettum, noe som kan skyldes Thea's promoteringstale av Julie Grønn den Fantastiske. Håper jeg får den, kan ikke vente med å innta den 3ndy uniformen!
Kom og se premieren på Julie Grønn i Rimikostyme 2009....

Nerd ut :)

Straitjacket feeling

2009-01-04T03:32:00.001-08:00

Yesterday was hell but

Today I'm fine without you
Runaway this time without you
And all I ever thought you'd be

I like.. Threw up in my own purse... So..

2009-01-02T08:30:00.000-08:00

En minneverdig nyttårsaften er overstått, her følger en kort oppsummert liste over kveldens begivenheter og severdigheter:

Jeg og Labbe var begge invitert til familien Glessing Hanstvedt til nyttårsmiddag, der var også alle ekskjærestene til Mamma fra skoletiden, og jeg gjorde godt rykte på Grønnenes etterkommere ved å bli brisen på cider innen hovedretten
Vel fremme på kveldens andre stasjon, Kristina Høiby, kysset Håkon Labbe, Labbe kysset Thea, Håkon kysset meg og jeg og Thea kysset jammen meg vi også. Street creds til alle unntatt Håkon og Labbe.
Da klokken var slagen og rakettene suste og alle klemte hverandre og ønsket hverandre godt nyttår, skulle jeg kysse min kjære samtidig som jeg holdt et stjerneskudd, noe som resulterte i en skallet hårløs svidd flekk i hodebunnen min.
Grunnet alkoholens innvirkning var nervesystemet en smule redusert, så stjerneskuddet fikk brenne vel og lenge i hodebunnen min før noen der oppe gadd å sende beskjed til armen min om at den kanskje skulle vurdere å flytte på seg. Den skallede flekken er på toppen av det hele plassert midt i skillen min, så den er til syne for alle som skulle ønske å ta en titt
Til slutt ble vi hentet av Mamma 03:45, hun kom akkurat i tide til å se meg svime ut i veien og nesten bli påkjørt av en trailer. Hennes siste replikk til Matias før han løftet meg inn var: gi henne en paracet og et glass vann når hun er ferdig å spy :)
Dagen etter lå jeg langflat absolutt hele dagen, kun avbrutt av turer ut til den store hvite porselenstelefonen for å rope på elgen.

Nå skal jeg til Sunni for å se på Victorias Secret Fashion show, jeg og Birgitte har trent masse idag så jeg tror jeg skal klare å se på de supertynne modellene uten for mye skam!
Har ingen dype melankolske tanker for øyeblikket, så dagens innlegg ble litt kjedelig men sånt skjer. Neste gang lover jeg å finne noe å snakke om så alle kan kutte seg og være glade!

Freak out

Allt allt allt kommer til den som vågar vara rädd

2008-12-20T08:02:00.000-08:00

Det hender det kommer dager jeg lengter til 90-tallet. Jeg kniper selvfølgelig igjen øynene når det dukker opp minner om midtskill, fett hår og en svært ubestemmelig klesmote vi alle helst vil glemme - jeg snakker om musikken

Selvom mange vil si at musikken på 90-tallet var innholdsløs og allerede er blitt glemt, de husker ikke annet enn synth-popen som gjorde sitt sjumilssteg med Britney, boyband og alt det der som aldri dør men som alle egentlig vil drepe selvom alle egentlig liker det litt

Jeg snakker om å være 17 år i Sverige i 1996, da Stockholm lå badet i grønne lys fra gatelykter og biler som ga gjenskinn i den regnvåte bakken, den kvelden i 1996 da det hadde regnet men alle var ute likevel selvom gatene var tomme og alt var mørkt men spennende, og i ørene dundret den såre stemmen til Joakim Berg som henger all sin vekt på mikrofonen der oppe på scenen i regnet denne kvelden, 1996.
Og alle vet vi at kärleken väntar, at etter ingenting kommer ingenting, at vi snart har blivit som dom andra, at allt ville varit bättre om du var här, om jag var där, og alle vet vi at vi alle skal dø i en drosjeulykke om 7,47 minutter men at du, du är värd att dö för

KENT - 1990:2008

Tune in

2008-12-19T15:22:00.000-08:00

Jeg kan visst ikke forvente så mye. Skulle vel egentlig ønske jeg kunne forvente litt mer. Svir egentlig nesten like mye hver gang jeg blir påmint akkurat dette. Leit det der med gullfiskhukommelsen, jeg lider av Guppie

Men jeg tror på det med å se ting i fra forskjellige sider. Og denne gangen tror jeg faktisk ikke at det riktige er å si at jeg forventer for mye, jeg begynner å bli mer og mer sikker på at det heller er du som kunne gitt litt mer

Men man kan da alltids justere seg
Hadde bare vært swell om vi kunne justere oss til samme frekvens, i stedet for at jeg må ned på 87,7.

Der er det jo aldri noe bra musikk uansett

Vois sur ton chamin

2008-12-16T06:50:00.000-08:00

Idag fikk jeg post. Igår begynte jeg å lese Bly. For to dager siden leste jeg ut Beatles, og for tre dager siden skjedde det ikke noe jeg kan nevnte for å avslutte denne innledningen som kunne vært ganske bra, bortsett fra den lille haken det er at det ikke skjedde noe for nettop tre dager siden. Hvertfall.

Innen jeg kom til siste side i Lars Saabye Christensens roman "Beatles" var øynene mine kulerunde, og litt fuktige. Etter hvert som jeg leste meg gjennom de siste kapitlene begynte alt å falle på plass, men bare nesten. Og nettopp derfor leste jeg glupsk videre, i troen på at de endelige svarene ville ligge rundt svingen til neste side, kanskje til og med om to svinger og en avkjøring. Men de kom aldri!

Hele veien kom det små hint til svar, men aldri avslutningen av svaret, aldri noe som fastslo at det jeg leste faktisk fant sted, aldri noe svar på om Nina noengang var der, om Cecilie kom samtidig som Nina var der, eller ikke var der, om alle visste at Hubert ranet banken, ikke noenting om at Kim hadde noe med det å gjøre, og ikke et ord om hva som sto i sesjonsbrevet.
Det er den beste boken jeg har lest.

Jeg har spesielt hengt meg opp i en skrivemåte Saabye Christensen har: han skriver om objekter og hendelser i bestemt entall/flertall, som om det skulle være noe kjent, selvom vi aldri har hørt om det tidligere i boken. Han kan for eksempel plutselig si noe sånt som "Det var akkurat som den gangen med fattern og tempelet", uten at det noen gang har stått om noe tempel tidligere i boken.
Dette gjorde at jeg hele tiden trodde jeg hadde gått glipp av noe, helt til jeg til slutt forsto:

Alt foregår inne i hodet til Kim, det han ikke ser, ikke opplever, ikke tenker eller rett og slett ikke føler for å dele med oss, det får vi helle ikke vite. Lars er Kim og Kim er Lars og jeg er Kim og alle er Kim.

På søndag drar jeg til vestlandet for å feire jul, og 26 desember drar jeg hjem igjen og har planer om å mure meg inn på rommet mitt med dyner og filmer og pepperkaker og julebrus sammen med kjæresten min :)

Colbie Caillat - Battle

2008-12-12T02:23:00.000-08:00

You thought we'd be fine
All these months gone by
Now you're asking me to listen, well then tell me about everything
No lies, we're losing time

Now it's over and I'm feeling like I've missed out on everything
Just hope it's worth the fight

Cause this is a battle, and it's our final last call
It was a trial, we made a mistake, we know
Cant you see you've hurt me so?
But why aren't you sorry, why aren't you sorry, why?
This can get better, we used to be happy, try

#290

2008-12-11T12:01:00.000-08:00

Tenk om jeg hadde fått en sjanse - og grepet den!
"Se, der går hun," skulle de sagt til hverandre da, med ærefrykt i stemmen. "Hun der er helt gæren."
De skulle naturligvis ikke mene sånn skrike-skjellsord-til-tilfeldige-forbipasserende-gal, - men sprø på en måte som indikerer at man lever på egne premisser fremfor andres.. Spontant, og uten frykt for reprimander, rykter eller morgendagen - med andre ord egentlig ikke sprø i det hele tatt, heller... fri.

En som gjør seg fortjent til ungdommen sin, og lever den til det fulle - en som våger. Noen ganger tror jeg at jeg vet hvordan det føles å være uredd - men ikke idag.

"Det er din tur, Julie har visst litt vondt i halsen"
"Igjen? Det hadde hun sist vi spilte singstar også, stakkars!"

Some kind of beautiful

2008-12-03T01:15:00.000-08:00

Idag lot Mamma meg sove litt lengre enn vanlig på grunn av migrene, så da jeg våknet var det helt stille i huset og det var bare meg her.
Etter å ha tatt verdens lengste dusj sto jeg ved vinduet mitt i pysj og sminket meg, og da jeg så ut av vinduet så jeg at det hadde snødd i hele natt! Alt var dekket av snø så langt øyet kunne se (selvom det dog ikke er så imponerende langt, med tanke på størrelsen og beliggenheten på mitt lille kjellervindu), greinene var tunge av snø og bakken så ut som et stort hvitt teppe.

Jeg skal gå om nøyaktig 13 minutter, og jeg GLEDER meg til å gå ute i snøen med iPod og votter og skjerf og støvletter og alt som jeg liker så godt!

Klærne mine lukter i tillegg tøymykner idag, så dette er dømt til å bli en fin dag :)

Og imorgen drar jeg til stavanger!

Og sånn er det

2008-12-01T12:34:00.000-08:00

So if you wanna be with me
With these things there's no telling
We'll just have to wait and see

So I thought I'd let you know
That these things may take forever, I especially am slow

But I realized that I need you
And I wondered if you could come home

Sitting, waiting, wishing

2008-11-24T12:58:00.000-08:00

Now I've been sitting, waiting, wishing that you believed in superstitions
Then maybe you'd see the signs

Well if I was in your position
Id put down all my ammunition
I'd wondered why'd it taken me so long
But Lord knows that I'm not you
And If I was I wouldn't be so cruel
Cause waiting on love ain't so easy to do

I can't always be waiting, waiting on you

Jenter, Julie og Ham

2008-11-18T16:57:00.000-08:00

Jenter er teite. De gjør ting som de ikke skjønner hvorfor de gjør også angrer de på det etterpå. De er slemme for å få en reaksjon, og når reaksjonen er slem blir de såret over at noen kunne være slemme mot dem

Gutter skjønner ikke jenter. Og det er neimen ikke rart!!

Jeg er LEI for det. Jeg er så lei for det. Unnskyldunnskyldunnskyldunnskyld

Jeg skal slutte å være jente mer enn det trengs

Julie og Ham for alltid <3

.

2008-11-16T15:05:00.000-08:00

Jeg har ikke vært og besøkt Bestemor en eneste gang siden hun ble flyttet til det nye hjemmet. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg tror jeg bare er redd, redd for å se hvordan hun har det. Og for hver dag øker sjansen for at hun ikke husker hvem jeg er når jeg kommer
Det er det jeg er aller mest redd for, at hun skal glemme meg helt
Og at det skal være min feil

Stay with me, don't fall asleep too soon
The angels can wait for a moment

Med eller uten

2008-11-15T05:16:00.001-08:00

Jeg har gått gjennom en løsrivelsesfase bare en gang tidligere så lenge jeg kan huske. Det var da jeg var rundt 11 år, og plutselig ikke trengte Mamma'n min på samme måte som før

Jeg vet lite om løsrivelse, og det finnes nok forskning på området, men skulle jeg skrevet ned symptomene ville jeg brukt mine egne:

En stund kunne jeg ikke sove borte, fordi jeg tenkte på Mamma hele tiden. Jeg kunne ikke se en film der noen døde uten å bli redd for at det samme skulle skje med Mamma
Utallige ganger måtte hun hente meg midt på natten hos venninner for å kjøre meg hjem og la meg sove i hennes seng

Men så dro Mamma til Kina i tre uker. Og i tre uker tenkte jeg ikke konstant på om Mamma levde, om hun hadde det bra, og det konstante savnet var ikke tilstede
For første gang klarte jeg meg uten henne

I korte trekk er mine symptomer på løsrivelse at i forkant av løsrivelsen er jeg i overkant avhengig, trengende og har et konstant savn og en konstant uro angående den det gjelder. På en måte blir jeg mer avhengig enn noen gang, kun for at det rett etterpå blir helt motsatt

For å løsrive meg fra noen må jeg ha en sånn periode

Jeg har nettopp hatt den perioden for andre gang i mitt liv, og den varte lenge, men nå er den over, helt plutselig var den over en gang i forrige uke
Nå er alt som det er, som det må være og jeg aksepterer det, du er i Stavanger og jeg er her, jeg er innforstått med situasjonen og har det bedre enn på lenge

For nå klarer jeg meg fint :)

If love was red then she was colour blind

2008-11-03T11:25:00.001-08:00

Love is like a barren place,
and reaching out for human faith is like a journey I just don't have a map for

I like the word soul - and I like the word mate

2008-11-02T06:23:00.000-08:00

Noen ting og situasjoner er helt uforanderlige. De kan ikke forandres, og av og til er det nettopp det som er redningen. Du avstår fra total fortapelse nettopp fordi du fornuftig nok innser at det ikke vil hjelpe uansett, da det ikke er noe du kan gjøre med situasjonen

For de som ikke skjønte hva det hadde med noenting å gjøre, la meg forklare, og les deretter det samme igjen:

Jeg pleide å spre denne oppfatningen, når noe trist skjedde med folk rundt meg sa jeg til dem:

"Men uansett hvor mye du gråter eller uansett hvor mye du slutter å være med venner, så har kjæresten din fortsatt dumpet deg, venninnene dine sviktet deg eller du har fortsatt mistet jobben. Så hvorfor gråte i det hele tatt? Det forandrer ingenting"

Men hva skjer når fornuften svikter? Når du blåser i alle teorier om hva som bør gjøres eller hvordan noe bør håndteres, når du mest av alt bare skulle ønske at det var annerledes? Uavhengig av om du egentlig kan gjøre noe med det?

Jeg vet ihvertfall hva jeg vil. Hva jeg skulle ønske. Men jeg vet samtidig at jeg ikke kan gjøre noe som helst for at det skal bli sånn.

Og så døde hele verden

Ricochets

2008-10-29T17:21:00.000-07:00

Well I can't sit around and wait home for you anymore
Cause I've been waiting all night long, just to crawl to bed alone, once more

Frøken Livredd

2008-10-27T12:33:00.000-07:00

Når det er lenge siden jeg har skrevet, så starter jeg alltid innlegget med å skrive "nå er det lenge siden jeg har skrevet". Og tenke seg til, sånn ble det idag og. For nå ER det lenge siden jeg har skrevet

Jeg føler at dette innlegget kommer til å bli enten veldig kort fordi jeg blir ukonsentrert og glemmer alt sammen, eller ganske langt fordi jeg kommer på alt det jeg ikke har skrevet ned den siste måneden. Det gjenstår å se.

Jeg har lenge tenkt på at det finnes så mange forskjellige typer bloggere. Jeg vil si at de tre hovedtypene er de som

A: Skriver om akkurat det som har skjedd, akkurat sånn som det skjedde, eller

B: De som skriver om alt de tenker og føler, og ikke så mye om hva som skjer, eller

C: De som skriver om det som skjedde, men også hva de tenker og føler rundt det.

Jeg tror jeg er en liten blanding av alle tre, men idag har jeg tenkt å skrive litt om noe som må sies å kunne gå under bloggkategori B:

Jeg blir kjempeglad når ting lukter godt. Det er min greie. Hvis jeg plutselig merker at håret mitt lukter shampoo så blir jeg lykkelig, hvis jeg merker min egen parfyme på bussen smiler jeg for meg selv, hvis jeg tar på et plagg en morgen og kjenner når jeg går ut av døren at det lukter tøymykner er det ikke mye som kan ødelegge den dagen etter det!

Aller best hvis jeg får en klem som lukter godt, da har du fått en ny venn som heter Julie :)

Jeg kan gå i timevis inne på L'Occitane og bare lukte

I helgen var det cheerleadingkonkurranse. Jeg skulle egentlig ikke være med på konkurransen, men da Nina forstuet foten uken før konkurransedagen ved å hoppe litt vel entusiastisk, så jeg på det som min plikt å steppe inn og lære meg hele showet, trass i mine litt mindre entusiastiske hopp.

Eiker Open som konkurransen heter, ble min første konkurranse siden NM. Og jeg må innrømme at det å være på en cheerleadingkonkurranse faktisk er noe jeg elsker. Å gå rundt i drakten min og høre til de andre med samme drakt, snakke cheersnakk og sladder med folk som faktisk bryr seg, og til og med det å sminke seg med 30 stressa jenter i en overfylt garderobe full av hårspray og glitter er noe jeg syns er sinnsykt gøy!

Etter oppvarmingen og gjennomkjøringen av rutinen innså jeg at ingen i familien min var der for å se på meg, og at jeg i realiteten vinket til absolutt ingen i innmarsjen. Det var da jeg sendte denne meldingen til Labbe som faktisk befant seg hjemme denne helgen:

"Hei, det hadde vært veldig hyggelig om du kom og så på meg idag:)"

Etter 7 måneder i dette forholdet har han blitt godt nok dressert (evt. lært av erfaring) at den meldingen betyr:

"Hvis du ikke kommer og ser på går det hardt utover deg selv, på de fleste områder :)"

Han var der på rekordtid.

Etter et skritt innenfor døren til konkurransehallen ble han så stresset av alle jentene med glitter i ansiktet og skjørt og stas at han måtte roe nervene med en bøtte pommes frites og pølser.

Trass i at jeg ikke var helt stødig på showet gikk alt som det skulle og vi endte opp med sølvet!

På onsdag var jeg, Sofie og Karen på JUSTICE på Chateau Neuf! Jeg pådro meg dessverre endel stygge blåmerker etter at jeg ble dyttet ned fra et høyt gjerde inne i lokalet. Helt uprovosert kom det en fyr og dyttet meg sidelengs nedover sånn at hadde det ikke vært for Julian som tok meg imot hadde jeg hatt to forskjellige hode-deler nå. Hendelsen ble fulgt opp av at en av vaktene plukket opp gjerningsmannen mellom tommel og pekefinger og kastet ham ut av konserten.

Men bortsett fra det var det helt sykt, og jeg tror aldri verden noensinne har sett tre så svette jenter som det vi var da konserten var ferdig!

Jeg kan faktisk bli svett OG fortelle om det etterpå uten å bry meg om at gutter kanskje finner det mindre tiltrekkende, for jeg har kjærsteee og trenger ikke være tiltrekkende lenger.

(For the record: Den dagen jeg blir singel, slutter jeg selvfølgelig å svette, gråte, gjøre annet enn # 1 på toalettet og har aldri mensen.)

På onsdag er det revyfest, på torsdag er det OD og på fredag er det bursdagen til Karen og Jakob, der jeg skal kle meg ut som Tinkerbell! Jeg har kjøpt inn vinger og sokker med dusker ytterst og gleder meg masse.

Bare tryllestaven og tryllestøvet som mangler nå. Ikke tenk koffert på den setningen.

Idag er jeg sliten og har store planer om å ha jentekveld med Miranda, Samantha, Carrie, Charlotte og en boks med bringebærsorbét. Do not disturb!

Kent

2008-10-11T06:24:00.000-07:00

Du rekker til, så vär den du är

Shine On

2008-10-02T07:10:00.000-07:00

Idag gikk det opp for meg hvorfor jeg ikke er min egen største fan, jeg har alltid lurt på hvorfor jeg aldri kan være fornøyd med meg selv, når det finnes andre folk som er det, men plutselig idag slo deg meg

Jeg har villet være noen andre

Lenge har jeg prøvd å være noen andre, ved å forandre meg, tilpasse meg og forandre meg enda litt til

Jeg har sett meg ut et ideal som har blitt så virkelig for meg, at jeg inne i hodet mitt faktisk er sånn

Og da er det ikke rart jeg blir skuffet av å se meg i speilet,
når jeg alltid forventer å se noen andre enn den jeg ser

Men idag farget jeg håret mitt tilbake til min naturlige farge.
Og idag så jeg meg selv i speilet og så akkurat det jeg forventet å se

Jeg så meg selv

Idealet mitt har vært en veldig liten, tynn jente med blondt hår og blå øyne, en jente med en fantastisk stil satt sammen av dyre klær.

En jente som alltid er glad, som alltid gagnger alle og som alltid har det ryddig og rent

Julie er ikke en liten tynn jente med blondt hår og blå øyne, hun har ikke en fantastisk stil og hun har ikke dyre klær

Julie er en helt vanlig jente på 1,64 med litt ubestemt hårfarge som tipper litt mot brun, hun har grønne øyne med litt brunt i og hun sliter litt med å finne en stil med de forskjellige og ikke så veldig dyre klærne hun har i det alt for rotete klesskapet sitt på det store og nesten alltid rotete rommet sitt

Men hun liker dem alle sammen, alle klærne, Julie sliter bare litt med å få satt dem sammen på seg selv så hun selv syns det ser bra ut

Og hun liker å ha det ryddig, ingenting gjør henne mer glad, men hun klarer bare ikke å rydde.
Og hun liker å være glad, hun elsker det, men hun klarer bare ikke alltid å være det

Men nå tror jeg Julie nærmer seg.

Hun nærmer seg seg selv, Julie i hodet og Julie i speilet møtes snart
Og når det skjer er Julie bedre enn på lenge. Bedre enn noengang
For da kan Julie lære seg noe viktig:

> Alle andre er ikke Julies ansvar

> Julie største ansvar er Julie

> Julie kan lære seg å like Julie

Og når Julie skjønner det, når Julie har lært seg det, da finnes det bare en Julie. Og den Julien er favorittjulien!

So many times I'd planned

To be much more than who I am

And if I let you down I will follow you 'round until you understand

That if the moon had to run away

And all the stars didn't wanna play

Don't waste the sun on a rainy day

The wind will soon blow it all away

I will shine on, for everyone

Running out of time tonight, I'm screaming out for help

2008-09-28T15:49:00.001-07:00

Jeg løper mye for tiden, langt
Når jeg løper hender det at jeg legger hodet bakover og ser opp i himmelen
Da løper jeg dobbelt så fort, ser dobbelt så dum ut og tenker dobbelt så lite

Det er kjempedeilig

Hvis jeg ikke hadde hatt mulighet til å løpe, få utløp som det ironisk nok heter
Da hadde jeg nok eksplodert
Alt sammen hadde blitt inne i meg, og jeg hadde blitt gal
Noen vil nok mene at gal er en tittel jeg har gjort meg fortjent til for lenge siden

Men løpingen er terapi
Jeg elsker å løpe

Men jeg hater at jeg må

Ride on
Run till early morning sun
Ride on
Like the dawning of the day
It's too late to let all your feelings show
Go on
Till the night has swept away

Life is now or never

2008-09-27T05:16:00.000-07:00

Ting må ivaretas, opprettholdes og bekreftes, uansett om man tror man vet at det alltid vil være der!

For vet du hva?

Det er ikke sikkert det alltid er der!

Det er ikke sikkert JEG alltid vil være her!

Og det skal ikke bare være meg!

Easier to be apart

2008-09-24T12:17:00.000-07:00

Jeg er så sliten, skikkelig liksom. Jeg ser meg selv i speilet på skolen og ser at hele ansiktet mitt har falt ned et hakk, jeg ser dratt ut og de mørke områdene under øynene mine begynner å gi meg en ganske skremmende fremtoning

Jeg har så lave jernprosenter nå at det nesten er kyssesyke igjen, og på toppen av det hele har jeg tilbakefall av hjernerystelsen så jeg har begynt å stamme og henge meg opp når jeg snakker, pluss at jeg har små hukommelsestap hele tiden og snakker i loop, til stor irritasjon for mine omgivelser

Revyen er i full gang, med første revymøte idag for styret og instruktør og.. blabla jeg klarer ikke skrive nå

Stay tuned

Faen!

2008-09-16T07:17:00.001-07:00

Halve bloggen ble borte! Dritt! Pikk! KUG faktisk også.

Æsj ass

Fly like paper, get high like planes

2008-09-14T15:34:00.000-07:00

Bursdagen til Sofie igår, og det var AWESOME!

'Cause we got more ASS than the models!

Nick and Jessica! Newlyweds =D

Pamela, Jessica og Lene Alexandra... I fin form. PUPP<3

Sofie+Julie=Thelma&Louise=BFFE<3

:)